Tok ingen fanger i «krigen mot narkotika»

– Det går alltid utover den lille mann.

Dette var den korte setningen en filippinsk kvinne brukte til å beskrive Rodrigo Dutertes «krig mot narkotika».

Det hun mente var at de store bakmennene slipper unna. Da jeg spurte henne for noen år siden var Duterte ennå president.

Nå med Duterte i varetekt i Haag kan det virke som en «stor mann» blir stilt til ansvar.

Spørsmålet er om dette handler om rettferdighet eller om det er noe annet?

Duterte etterforskes for forbrytelser mot menneskeheten. Ifølge regjeringen på Filippinene ble 6000 mennesker drept i «krigen mot narkotika».

Det virkelige tallet er langt høyere. Opp til 30 000 ifølge menneskerettighetsgrupper.

Det er tre spørsmål som er viktig for å forstå rettssaken som nå vil starte i Haag.

• Hvem er Rodrigo Duterte?
• Hva er «krigen mot narkotika»?

Og når Filippinene ikke lenger er medlem av den internasjonale straffedomstolen.

• Hvorfor ble han pågrepet nå?

«Duterte Harry»

Rodrigo Duterte startet «krigen mot narkotika» som ordfører i Filippinenes tredje største by, Davao.

Ifra 1988 styrte han Davao i syv perioder. Allerede da kom anklager om at rettsprinsipper ble satt til side. Småkriminelle og langere ble likvidert. Dutertes menn tok ingen fanger.

Duterte fikk tilnavnet «Duterte Harry» etter Clint Eastwoods rolle som politimann i filmene om «Dirty Harry».

Uskyldige på feil sted til feil tid ble skutt og drept. Flere av de drept var rusmisbrukere og gatebarn, ifølge menneskerettighetsaktivister.

Kritikken prellet av på populisten Duterte. Da han tok sikte på hovedstaden, Manila og presidentjobben lovte han å føre den samme «krigen» over hele Filippinene.

– Glem menneskerettigheter. Hvis jeg tar meg til presidentpalasset, vil jeg gjøre akkurat det jeg gjorde som ordfører. Narkolangere, gateranere og dere som ikke har noe godt i gjære, det er best dere stikker! For jeg ville drepe dere, sa Duterte før valget i 2016.

– Jeg skal dumpe dere alle i Manilabukta, og fete opp all fisken der.

I løpet av de årene Duterte satt som president fikk hans «dødsskvadroner» fri tøyler.

I en fotoreportasje allerede i 2016 dokumenterte New York Times 57 drap eller likvideringer på 35 dager.

Regjeringen på Filippinene har aldri innrømmet drap eller likvideringer utenfor loven. Den offisielle versjonen er at alle ble drept i skuddvekslinger.

Dette til tross for at mange ikke ble drept av politiet, men skutt av innleide unge menn. De kunne kom kjørende opp forbi sitt offer på en lett motorsykkel og så forsvinne i natten mens den døde kroppen lå igjen på gaten.

I ettertid har drapsmennene enten de var politifolk eller menn på motorsykler blitt beskyttet av systemet.

I 2016 stormet politimenn inn i den lille leiligheten til Mary Ann Domingo. De skjøt hennes sønn og samboer. I en sjelden dom, slo en dommer fast at de fire politimennene som deltok i aksjonen var skyldige i drap. De er fortsatt ikke fengslet.

Selv etter at Duterte tirsdag ble pågrepet og sendt til Haag finner Mary Ann Domingo liten trøst.

– Jeg føler ikke at rettferdighet har skjedd.

– Duterte viser ingen anger, sier kvinnen til New York Times.

Hvorfor ble Duterte pågrepet nå?

I 2019 trakk Duterte Filippinene ut av den Internasjonale Straffedomstolen (ICC). Det var med andre ord ikke opplagt at Filippinene ville pågripe og utlevere Rodrigo Duterte.

Domstolen mener likevel at den kan straffeforfølge Duterte fordi arrestordren bygger på forbytelser mellom 2011 og 2019. Da var Filippinene ennå medlem av den internasjonale domstolen.

Så sent som for noen måneder siden ga likevel den nåværende presidenten Ferdinand Marcos Jr. uttrykk for at myndighetene ikke ville følge opp en arrestordre.

Visepresidenten på Filippinene og Marcos stedfortreder er nemlig Dutertes datter, Sara Duterte.

Da arrestordren tikket inn på kontoret til president Marcos tirsdag morgen gikk det likevel under et døgn før Rodrigo Duterte satt på flyet til Haag.

Arrestordren kom først fra domstolen i Haag, dernest noen timer senere fra Interpol som domstolen hadde bedt om hjelp til å pågripe Duterte. I motsetning til ICC er Filippinene medlem av Interpol. Fredag møter han i domstolen. Duterte stiller i retten klokka 14. Høringen ventes å bli kringkastet med 30 minutters forsinkelse, ifølge NTB.

Feide mellom mektige familier

Sara Duterte og Ferdinand Marcos Jr. inngikk en allianse før valget i 2022. Ferdinand Marcos Jr. er sønn av tidligere diktator Ferdinand Marcos.

Samarbeidet mellom de to mektige politiske familiene begynte å slå sprekker etter kort tid.

Sara Duterte har sagt hun ønsker å kappe hodet av Marcos Jr. Hun har og truet med å grave opp hans døde far og kaste levningen på havet.

I det stille virker det som Marcos allerede i 2023 lot etterforskere fra den internasjonale straffedomstolen kom til Filippinene for å gjøre avhør. Ifølge filippinske medier skal flere av Dutertes nestkommanderende i «krigen mot narkotika» nå være villig til å vitne mot den tidligere presidenten i Haag.

Sara Duterte er mer populær på målinger enn den sittende presidenten og tilhengere av Marcos Jr. har frontet en riksrettsak mot visepresidenten.

En dom mot hennes far i Haag vil kunne svekke henne politisk og hjelpe Marcos Jr. med å kvitte seg med Sara Duterte før neste valg i 2028.

Mange veier til Haag

Sara Duterte reiser nå også til Haag. Her skal hun hjelpe sin snart 80 år gamle far med å sette sammen laget av advokater som skal forsvare han.

Selv om maktkamp og ikke krav om rettferdighet kan være det som brakte Duterte til Haag, er saken viktig for den Internasjonale Straffedomstolen (ICC).

Rodrigo Duterte er det første tidligere statsoverhode fra Asia som stilles til ansvar for forbrytelser mot menneskeheten i ICC.

– Dette er rettferd uavhengig av hvordan vi kom til dette punktet, sa den Filippinske journalisten og Nobel Fredsprisvinneren, Maria Ressa.