Tolkeopprør rammer norske domstoler

Årsaken er en aksjon blant medlemmer i Norsk tolkeforening (NTF) som er misfornøyd med at Justisdepartementet har kuttet i honoraret til tolkene.

NTF har oppfordret sine medlemmer til å takke nei til forespørsler om korte tolkeoppdrag.

– Det er høyst uvanlig i Norge å redusere inntjeningen til en hel yrkesgruppe på denne måten, sier styreleder Paulina Slusarczyk i Norsk tolkeforening.

AKSJONSLEDER: Styreleder Paulina Slusarczyk i Norsk tolkeforening. Foto: Privat.

Forlenger aksjon

– Vårt mål er først og fremst å få reversert endringen. Men det er også viktig å synliggjøre hvor stor betydning tolker har i justissektoren, og hvor nødvendig tolking er for rettssikkerheten, sier NTF-lederen.

Ifølge nettstedet Rett 24 fører kuttet til en reduksjon i godtgjørelsen på 183 kroner per time. Det innebærer en besparelse på rundt 22 millioner kroner i Justisdepartementets budsjettet for 2026.

– Dette har stor betydning for våre medlemmer, men er småpenger for departementet, mener Paulina Slusarczyk i NTF.

Foreningen startet sin aksjon i desember, og planen var at den skulle vare i én måned. Nå er den forlenget til 1. februar.

– Vårt inntrykk er at det er bred oppslutning i mange språkgrupper og i hele landet. Vi kjenner til at flere saker har blitt omberammet som følge av mangel på tolk, opplyser Slusarczyk.

Ifølge kommunikasjonsdirektør Yngve Brox i Domstoladministrasjonen (DA) har aksjonen så langt ikke fått store konsekvenser for avvikling av rettsmøter. 

– Bekymret

Men en oversikt TV 2 har fått fra DA viser at flere tingretter har tolkeutfordringer som følge av aksjonen.

 Hedmarken og Østerdal tingrett melder om store utfordringer med å skaffe tolk. 

Sogn og Fjordane tingrett har hatt to-tre avlysninger.

Hålogaland lagmannsrett melder om en del ekstraarbeid for saksbehandlerne, da den i flere saker har skapt vansker med å skaffe tolk.

Oslo tingrett opplever det som tidkrevende å skaffe tolk.

Indre og Østre Finnmark tingrett melder at det er vanskelig å få tak i tolker.

Begrunnelsen

Regjeringen viser til at de ønsker best mulig utnyttelse av ressursene.

SVARER: Statssekretær Gunn Karin Gjul. Foto: Morten Holm / NTB.

– På noen områder vil det derfor være nødvendig med omprioriteringer for å skape rom for nye satsinger og sikre mer effektiv bruk av ressurser, opplyser statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet.

De begrunner kuttet med at godtgjøringen til tolker var på et høyere nivå enn tolketjenester i andre deler av offentlig sektor, samt at oppdragene har lengre varighet.

– Departementets inntrykk er derfor at oppdragene fortsatt vil være attraktive, mener Gjul.

Flere av aktørene i rettspleien har uttrykt bekymring for kutt i tolkehonoraret. En av disse er Borgarting lagmannsrett.

– Lagmannsretten er bekymret for at en reduksjon av salærsatsen vil svekke både kvaliteten og tilgjengeligheten, skriver de i en høringsuttalelse.

– Mindre attraktivt

Advokatforeningen og politiet er også kritiske til kutt.

– Det vil være svært uheldig om godtgjørelsen for tolkene som arbeider med slike oppdrag reduseres på nåværende tidspunkt, skriver Advokatforeningen.

– En reduksjon i salæret kan medføre at tolkeyrket fremstår mindre attraktivt, noe som kan svekke rekrutteringen og kvaliteten i tjenesten, skriver Politidirektoratet.

Regjeringen minner om at det kan komme endringer når Salærutvalget kommer med sin innstilling. 

– De har fått i oppdrag å utrede godtgjøringen og andre rammebetingelser for blant annet tolker i offentlige oppdrag. Vi ser frem til å motta denne utredningen, opplyser statssekretær Gunn Karin Gjul.