Tørke og skogbrann ødelegger leveområdene: – Et problem vi har stått overfor i flere år

– Vi vil hente inspirasjon fra urfolk og tradisjonelle samfunn – for dem har bærekraft alltid vært synonymt med deres måte å leve på.

Da Brasils president Lula Da Silva åpnet klimatoppmøtet i Belém i Brasil understreket han at det er viktig å lytte til urfolks perspektiver i klimaarbeidet.

– Derfor er det bare rettferdig at det nå er de som bor i Amazonas som kan spørre hva resten av verden gjør for å forhindre at hjemmet deres kollapser, sa Lula.

Opplever økte temperaturer

I regnskogen i Amazonas lever det mange urfolksgrupper. Brasils urbefolkning utgjør omtrent 1,7 millioner mennesker.

En av dem Lula snakker om er Ianukula Kaiabi Suia. Han er leder for Foreningen for urfolkslandet Xingu (ATIX).

– Temperaturene har begynt å bli for høye for hverdagslige aktiviteter, sier han.

Urfolksgruppen er også nært knyttet til elva Xingu, som er rundt 2000 kilometer lang.

– Elva når ikke samme nivå som den har pleid å gjøre. Noen steder har vannivået minket såpass at det ikke lenger er mulig for båter å passere for elvetransport, sier han.

Regnskogen i Brasil blir omtalt som en grønn lunge. Den lagrer minst 255 milliarder tonn CO₂, ifølge Regnskogfondet.

Tørke og brann

I 2023 og 2024 ble store deler av Sør-Amerika påvirket av ekstrem tørke.

Tørken er den mest intense, langvarige i noen regioner og den som dekker de største områdene i moderne historie. I hvert fall siden 1950, uttalte klimaforskeren Ana Paula Cunha til Reuter

Det er en endring som påvirker jordbruket. Suia forteller at regnsesongen kan bli forsinket med opptil to til tre måneder. Det tåler plantene dårlig.

– Dette har vært et problem vi har stått overfor i flere år, til det punktet at noen familier blir stående uten mat, uten noe å dyrke det påfølgende året, sier han.

Tørrere perioder gjør også at skogbranner lettere sprer seg ukontrollert. Før har brannene ofte blitt stoppet av skogens fuktighet. Det gjelder ikke lenger, forteller Suia.

– Brann er et alvorlig problem fordi det ender opp med å ødelegge og utslette ulike råvarer og naturressurser som urfolk bruker til å lage håndverk, materialene til å bygge tradisjonelle hus, og til å lage pil og bue, sier han.

I fjor ble Brasil rammet av massive skogbranner i hele landet. De fleste av brannene var påsatt, for å rydde skog, men klimaendringer gjorde at brannene spredte seg raskere og kom ut av kontroll, ifølge forskere.

– To ulike verdener

Cambridge Bay, eller Iqaluktuuttiaq (bra fiskeplass), er en by med litt over 1000 innbyggere.

Byen ligger helt nord i Canada, så langt nord at den, i likhet med Nord-Norge opplever midnattssol på sommeren.

Den norske polfareren Roald Amundsen besøkte byen i 1905 da han og hans ekspedisjon som de første i verden seilte gjennom Nordvestpassasjen med ett og samme skip.

Her bor ekteparet George Angohiatok og Mabel Angohiatok. De har vært gift i over 50 år.

De har opplevd å ha sett klimaet endre seg her gjennom mange år.

– Fra jeg var liten, sammenlignet med i dag. Det er to ulike verdener, sier George.

George opplever at klimaendringer de siste årene har spilt en viktig rolle i livene deres.

– Det har endret landskapet vårt. Vi har ulike dyr som vi ikke pleide å se i det nordlige landskapet som vi ser nå, forteller han.

Tilpasningsdyktig

– Med klimaendringene må man tilpasse seg. Og jeg har tilpasset meg mange ganger i livet og det vil jeg fortsette med livet ut, sier George.

For dem er forandring en del av livet. Det er noe man må godta og gå videre.

– Naturen er naturen. Den gjør hva den vil. Vi har ingen kontroll over noe som helst, sier Mabel.

Samtidig forteller de om en ting de ikke kan tilpasse seg, og som de frykter. Skipsfarten gjennom Nordvestpassasjen.

– Skadene som kan skje. Det skremmer meg virkelig. Dette er landet mitt, det er det jeg er avhengig av. Jeg er avhengig av havet mitt, sier George.

Skjer endringer overalt

David Hik er forskningssjef ved Polar Knowledge Canada. Han forteller at her i det sentrale canadiske arktisk skjer det endringer i alle deler av miljøet.

– I vannet, snøen og isen, på landet, i planter og dyr og i det bygde miljøet i samfunnene. Mye av det drives av økende temperaturer.

Klimagassutslipp i andre deler av verden bidrar til atmosfærisk oppvarming blir forsterket i denne regionen.

Sett endringer siste femten år

Også i Norge merkes klimaendringene.

Jan-Erik Henriksen er nordsamisktalende og dosent i sosialt arbeid ved Universitetet i Tromsø.

Han holder til i Alta. En av Norges ti største kommuner. Den er også Finnmarks mest folkerike kommune, med i overkant av 21.000 innbyggere.

Henriksen er sjøsame, men er også giftet inn i reindriften.

De siste femten årene forteller han at han har merket endringer i klimaet og årstidene. Blant annet har det de siste årene vært flere beitekriser i Finnmark.

– Og nå i år så opplevde jeg jo faktisk at en fra Kautokeino måtte kjøpe multebær i Alta. Og Kautokeino er et av de viktigste og største multebærområdene, forteller han.

Mennesket over naturen

Henriksen er kritisk til hvordan man har sett på naturen. Han tror folk i dag ser på mennesket som over naturen. For han er det viktig at forholdet er likeverdig.

– Vi gir naturen en stemme, og vi er forplikta til å konferere med naturen hvis vi skal gjøre inngrep, sier han.

– Det er jo en tradisjon at hvis du skal stoppe i naturen, så spør du om du får lov til å bli der, sier han.

Han forteller om et viktig samisk ord, «birget»; som betyr «å klare seg selv».

– Vi har klart oss med de ressursene vi har. Vi utnytter ressursene. Vi gjenbruker ressursene, sier han.

– Hvor viktig er naturen for deg?

– Det er utrolig viktig. Når det gjelder min oppvekst som sjøsame med å hente fisk i fjorden og gå på jakt, plukke bær og hente brensel. Man kan ikke si det er viktig, men det har vært livsnødvendig.

Vil bruke urfolks kunnskap mer enn før

Vi er tilbake i Brasil og i regnskogen, nærmere bestemt byen Belém. Her holdes årets klimatoppmøte.

Blant dem som er til stede her er klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Han mener at urfolk bør ha en sentral plass i utformingen av løsninger på klimakrisen. Han peker på regnskogsatsingen som et eksempel.

– Urfolk er ikke bare en interessent, de er noen av de aller viktigste for å ta godt vare på skogen, for å finne gode alternativer som bidrar til at man kan ha økonomisk vekst, men uten at det fører til at man hogger regnskogen ned, sier han.

– Hva med samers perspektiv i norsk klimapolitikk?

– Det er viktig for oss å få innspill fra samiske miljøer. Derfor å ha tett dialog om hva det nye klimamålet skal være inn mot klimameldingen. Men òg å bruke urfolks kunnskap tettere og mer enn før. Det har vi jo varsla i forvaltningen av Tanaelven framover, at vi vil integrere enda bedre. Det er et viktig perspektiv for oss å ha, sier Eriksen.

Å se med to øyne

– Urfolk har kunnskap som kan hjelpe verden med å prøve å omstille seg eller i det minste dempe de effektene som skjer, men urfolkskunnskap må også anerkjennes på nasjonalt nivå og på globalt nivå, noe vi i dag ikke ser mye av, sier Suia i Brasil.

George og Mabel er opptatt av at folk skal lytte til dem. De deler gjerne sin kunnskap om folk spør.

– Når jeg snakker om problemer, lærer folk å lytte til det jeg har å si. På grunn av det jeg vet og det jeg gjør. Fordi jeg kjenner til disse endringene og farene som foreligger, sier George.

Det samme gjelder Henriksen. Han mener vi må se med to øyne for å løse klimakrisen.

– Altså hvor du bruker det ene øyet til å se ut ifra urfolksperspektiver, altså tradisjonskunnskap, og så bruker du det andre øyet ut ifra vitenskapelig kunnskap. Og de to delene mener jeg bør gå hånd i hånd, sier han.