Traff en nerve med Folkets nyttårstale: – Mange føler de kjenner seg igjen

– Jeg har ikke telt, men jeg tipper det er i hvert fall 50 som har sendt meg en melding.

Det forteller Anne Elisabeth Sørensen. Forrige helg var hun én av fire som i aller beste lineære sendetid på Lørdagsrevyen snakket til folket. Fra folket.

I historiens første «Folkets nyttårstale».

– For meg handlet talen om å vise at selv om man føler seg alene, så er man ikke det. Vanlige mennesker betyr så mye mer enn ordet vanlig, forteller hun.

Og etter responsen å dømme, ser talen ut til å ha truffet en nerve. Meldingene strømmer inn.

– Mange er overrasket over at jeg som er så ung, har vært gjennom så mye vanskelig.

Det som kanskje varmer henne mest, er håpet som beskrives fra de som tør å fortelle om egne erfaringer. Som åpner seg overfor henne.

– Flere forteller at de endelig følte de kjente seg igjen i noe en annen person har opplevd. Andre som også har levd et dobbeltliv. Når de tør å være åpne overfor meg, kanskje det er første steg til at de kan tørre å være åpne også overfor andre. Tørre å be om hjelp.

PTSD, rus og tre års innleggelse på psykiatrisk

Før talen ble sendt, fikk seerne mulighet til å bli kjent med Anne Elisabeth. Historien hennes er ikke for sarte sjeler.

Som et resultat av barndommen, fikk hun diagnosen PTSD tidlig. Da hun var 13 begynte hun å ruse seg. Da hun i tenårene ikke trodde hun skulle klare seg ut av abstinensene og bli rusfri, så hun på døden som eneste løsning.

Hun var i rusbehandling som 18-åring, og ble rusfri tre år seinere. Da hun ble 21 utviklet hun spiseforstyrrelser.

Hun har opplevd hjertestans, kronisk angst og panikkanfall. Hennes vei ut av mørket gikk gjennom andre. Nå håper hun at hun kan være for andre, det andre har vært for henne.

Ærlighet er nøkkelen

– Alt kommer fra ærlighet. Ærlighet overfor seg selv, ærlighet overfor andre. Da jeg rusa meg, spilte jeg alltid en karakter. Jeg kunne være klovnen overfor noen, jeg kunne være perfeksjonisten eller den snille og uskyldige overfor noen andre. Jeg måtte være den jeg trodde ble best likt. Men nå klarer jeg å være ærlig overfor meg selv. Nå er jeg bare meg selv. Og heldigvis liker folk den jeg er, ler hun.

Og det hadde hun heller aldri klart å være, uten andre rundt seg som også var ærlige og seg selv.

– For meg handler det om å finne rom til å puste. Det er når jeg føler jeg kan puste, at jeg klarer å være meg selv. Og det er rundt ekte, ærlige og åpne folk jeg kan puste. Folk som tør å dele av seg selv, og ikke gjemmer seg bak en fasade.

Ved å fortelle sin historie i møte med andre som også er i krise, opplever hun at hun klarer å bryte gjennom fasaden.

– Med den bakgrunnen jeg har, ser jeg folk godt. Jeg kan gi plass til å puste, jeg kan grave, spørre, gi rom til å fortelle. På den måten kan vi bryte gjennom fasaden og hjelpe hverandre.

Som hun sa i Folkets nyttårstale:

«Ingen er bare det du ser».

Veien inn i samfunnet

Talen ble spilt inn på Kirkens Bymisjon sin kafé i Hønefoss. Et sted med stor betydning for Anne Elisabeth.

– Etter at jeg ble rusfri, hadde jeg så mye angst at jeg ikke klarte å fungere. Men så ble jeg frivillig på kaféen. Der kunne jeg jobbe når jeg ville og hadde kapasitet til det, jeg kunne ta meg pauser når jeg hadde panikkanfall. Det ble en slags vei inn i samfunnet, forteller hun.

Panikkanfallene og angsten kan fortsatt komme, men nå vet hun hvordan hun skal håndtere dem. Hun er stolt, positiv, livsglad og har troen på seg selv. Ting hun aldri trodde hun skulle få kjenne på.

– Da jeg søkte sykepleierstudiet, bare satte jeg et sted på førsteplass for jeg trodde jo aldri jeg skulle komme inn. Men jeg gjorde jo det, så nå må jeg pendle gjennom Oslo hver dag bare fordi jeg ikke hadde troen på meg selv, ler hun.

Om noen måneder er hun ferdig utdannet. Sterkere, tror hun, enn hun hadde vært uten den bakgrunnen hun har.

– Jeg skulle selvfølgelig vært foruten veldig mye av det som skjedde. Men jeg hadde aldri fått til så mye som jeg gjør nå, uten den bakgrunnen jeg har, avslutter Anne Elisabeth.

– Renner inn med meldinger

Anne Elisabeth var ikke alene om å holde talen. For Kai Svenskerud har dagene etter at talen ble sendt, bestått av noe han aldri har opplevd før.

– Han har opplevd veldig mye gærent i livet, og har vanskelig for å ta til seg ros. Men dette syns han er gjevt, forteller Jon Gulbrandsen, avdelingsleder ved Kirkens Bymisjon i Hønefoss.

Svenskerud er ikke selv tilgjengelig for intervju, og lar derfor Gulbrandsen snakke med NRK på vegne av ham.

Svenskeruds Facebook-konto har fått bein å gå på. Over 50 venneforespørsler har han fått, i tillegg til en mengde reaksjoner.

– Meldingene renner inn. Akkurat hvor mange er vanskelig å si, men det er ihvertfall langt over hundre han har fått. Og de er udelt positive. Ikke en eneste negativ melding, fortsetter Gulbrandsen.

Ekteparet Richard og Line Grønlie, de to siste i kvartetten som holdt Folkets nyttårstale, dro rett til fjells etter at innslaget ble sendt. Men Richard forteller at også de opplever det han beskriver som masse respons.

– Det er nok ikke like mye, men for meg oppleves de titalls med meldingene jeg har fått som massivt. Og de er alle sammen kjærlighet og positive tilbakemeldinger.