I Israels byer råder det fredag en dempet og håpefull stemning.
– Som alle andre holder jeg pusten og håper dette faktisk vil skje. Men jeg er litt usikker, for jeg stoler ikke særlig på Hamas, sier John Corre til Reuters.
Det er allikevel optimisme å spore. Første del av Trumps fredsplan er signert og fredag formiddag ble første fase med en våpenhvile iverksatt.

Folk beskriver håp, men samtidig gjør noen opp regnskap.
– Dette er stort. En viktig dag i historien. Så langt har dessverre dette kommet med en høy pris. Vi har måttet løslate 250 drapsmenn og 1700 terrorister. Det er veldig høy pris, men det er verdt det for å få gislene løslatt, sier Corre.
Den israelske regjeringen godkjente første del av Trumps fredsplan natt til fredag. Tilbaketrekkingen av israelske styrker er allerede i gang.

Etter det har Hamas 72 timer på seg til å utlevere de gjenværende 48 gislene. 20 av dem antas å fremdeles være i live.
Ekstrem spenning
For de pårørende er håpet blandet med ekstrem spenning og frykt for at noe skal gå galt.
På Gisselplassen har det tidligere vært lett å få intervjuer med familier og støttegrupper til gislene. Nå er flere av dem langt mer forsiktige. De er redde for å uttale seg og på noen som helst måte si noe som kan sette prosessen i fare.
Gisseloverleveringen kan starte så tidlig som søndag, men trolig ikke før mandag. Det kommer imidlertid rapporter om at Hamas ikke nødvendigvis vet hvor alle levningene til de døde gislene er, eller at de er begravd under ruiner.
Det er lang vei fram til en eventuell fred. På begge sider finnes det krefter som ikke ønsker noen avtale.

I Israel har de to mest ytterliggående ministrene i Netanyahus regjering, Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich, gjort det klart at de ikke vil gå med på en plan som ikke innebærer et fullstendig knust og demilitarisert Hamas.
De truer med å felle regjeringen dersom de ikke får viljen sin.
Denne første fasen av avtalen anses likevel som den enkleste. Gislene skal frigis og palestinske fanger skal løslates. Dessuten skal betydelige mengder nødhjelp kjøres inn på Gaza.
Etter denne første fasen, gjenstår de vanskeligste spørsmålene. De innebærer blant annet å få på plass et styre for Gaza, overføring av makt og demilitarisering av Hamas.
Folkevandring
TV 2 har vært i kontakt med folk på Gazastripen som forteller om en rolig natt. Men noen luftangrep har det vært i morgentimene.

Samme morgen som avtalen var signert, startet en ny folkevandring av fordrevne palestinere som vil tilbake til sine hjem i nord.
Bilder fra Gaza viser jubel og gledesscener. Det til tross for at de fleste ikke har noe hjem å komme hjem til.

Bygninger og infrastruktur ligger i ruiner etter to år med intens bombing. Flertallet av de rundt to millioner innbyggerne i Gaza bor i telt og utbombede bygninger.
FN har en detaljert 60-dagers plan for å få inn nødhjelp raskt til den krigsherjede Gazastripen straks en våpenhvile trer i kraft.
– Planen vår, som er detaljert og testet, er på plass, sier FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher til Reuters.
– 170.000 tonn med mat, medisiner og andre forsyninger er på plass. Og teamet vårt med modige og målbevisste eksperter er på plass, sier han.
– Skulle vært gjort for lenge siden
I Israel er det også folk som tenker på palestinernes situasjon.
Elishevar Baumgarten mener at avtalen burde kommet i havn for lenge siden. Hun takker USAs president Donald Trump for å ha presset fram avtalen.
– Regjeringen har latt så mange mennesker på Gaza dø. Både israelske gisler og uskyldige palestinere, sier hun til Reuters.
– Jeg håper vi kan gå en bedre vei, så vi kan gjøre Israel og hele regionen et sted man kan være stolt av.
