Trodde isbjørnen skulle krympe med isen: Men den blir feitere

– Det vi ser, er at de er blitt i bedre hold. I gjennomsnitt har isbjørnene mer fett på kroppen enn de hadde rundt år 2000.

Det sier Jon Aars, seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt.

Han er førsteforfatter av en ny studie fra instituttet, publisert i tidsskriftet Scientific Reports, som viser overraskende funn om isbjørnen på Svalbard.

For gjennom flere tiår har forskere fulgt utviklingen i Arktis med bekymring.

Havisen er isbjørnens viktigste plattform for jakt, hvile og forflytning, og mindre is skaper utfordringer for dyret som er øverst i næringskjeden i nord.

Aars har forsket på isbjørn i over 20 år, og sier man venter at isbjørnen kom til å bli presset inn på land over lengre tid etter hvert som havisen forsvinner.

– Og da hadde vi ventet at de ville bli tynnere over de neste 20 årene, fordi de har mindre mulighet til å jakte på ringsel på isen enn de hadde før. Men det har vi ikke sett, sier han.

For til tross for at havisen på Svalbard stadig krymper, har isbjørnene bedre kroppskondisjon i dag enn for 25 år siden. Det har heller ikke vært nedgang i bestanden på Svalbard.

Studien bygger på data samlet inn fra 1995 til 2019. Forskerne har målt kroppskondisjon om våren, og funnene viser at de har klart seg overraskende godt.

– Nå er de i omtrent samme kondisjon som de var i 1995, da studien starta. Så den gode nyheten er at de klarer seg fortsatt helt fint i forhold til det vi hadde venta.

• Les også: Sjøisen smelter raskere: Men isbjørnen tilpasser seg

Verre for Canada-slektningene

Havisen i Arktis krymper stadig, og isbjørnen oppholder seg mer på land enn tidligere.

Det gjør at den må tilpasse seg.

På Svalbard ser forskerne at isbjørnen spiser mer landbasert føde. Blant annet spiser de masse egg.

– Det er også veldig mange observasjoner av at de klarer å ta reinsdyr, mye mer enn vi hadde trodd. Vi trodde ikke de var kapable til å ta noe særlig med reinsdyr, sier Aars.

Han tror det er flere grunner til at isbjørnen fortsatt lever godt på Svalbard. Blant annet har hvalrossbestanden økt kraftig de siste tiårene.

Selv om isbjørnen sjelden klarer å ta de massive sjøpattedyrene, så har de blitt observert spisende på hvalross som har dødd av andre årsaker.

I tillegg gjør reduksjonen i havis at ringselen, som er en viktig matkilde for isbjørnen, ikke er like spredt rundt isen.

Ringsel-ungene mangler beskyttelse av snø på isen, noe som gjøre det lettere for isbjørnen å ta dem.

– Det vi tror, er at de kompenserer mer enn vi hadde trodd var mulig ved at de ikke taper vekt over sommeren og høsten. Kanskje til og med noen av dem klarer å legge på seg, sier Aars.

Da er det verre for deres artsfrender i Canada, som også lever i ei tid med mindre havis.

– Der ser man at det ikke hjelper så mye om de prøver å få tak i noe å spise på land. De bjørnene som gjør det, gjør det ikke noe særlig bedre enn de som bare ligger og slapper av og venter på at isen skal forme seg. Fordi det koster energi å rusle rundt, sier forskeren.

Tror det vil snu

Det er langt mellom de positive forskningsresultatene, også når det gjelder isbjørner.

– Annen nyere forskning på disse bjørnene har funnet at flere isfrie dager reduserer overlevelsen hos unger, unge voksen og gamle hunn-isbjørner, sier sjefforsker John Whiteman ved Polar Bears International til BBC.

De er en ideell organisasjon som kun jobber for å beskytte isbjørner og deres havishabitat i Arktis.

Også Aars sier at framtiden til bjørnene er alt annet enn lys.

– Det som fortsatt er de dårlige nyhetene, er prognosene som sier at sjøisen vil fortsette å forsvinne rundt Svalbard de neste årene, og mye raskere enn i andre arktiske områder, sier Aars.

Forskerne venter derfor at man vil se negative effekter på isbjørn-bestanden på Svalbard i framtida.

– Vi tror jo det kommer til å gå dårligere med isbjørnene over tid. Vi tror det finnes en terskel, sier han.

Med ytterligere reduksjon i havisen, frykter Whiteman alvorlige konsekvenser.

– På lang sikt, hvis isen fortsetter å minke ukontrollert, vet vi at bjørnene til slutt vil forsvinne, sier han til BBC.

Aars sier det derfor er viktig å fortsette å overvåke isbjørnen i årene som kommer.

– Vi er avhengig av gode, vitenskapelige data for å få forståelsen av hvordan isbjørnen klarer seg og ha muligheten til å forvalte de på best mulig måte. Derfor er det viktig med langtidsovervåking, sier han.