Trosser advarsler – ny oljetillatelse i matfatet til lundefuglen

Et sølvglinsende, spisst hode stikker ut mellom sandkorn og småstein. Den lille fisken trives best gravd ned på sandbunnen.

Den blir ikke større enn 100 gram – men i økosystemet spiller den en hovedrolle.

Tobis er samlebegrepet for denne type fisk. Det er en nøkkelart i Nordsjøen. Om tobisen forsvinner, får det store ringvirkninger. Den er mat for både fisk og fugl.

Norge er forpliktet til å ta vare på arten. Men i dag er det kritisk lite tobis i norsk sone i Nordsjøen, ifølge Havforskningsinstituttet.

I 2025 var det ikke lov å fiske etter tobis på grunn av den lave bestanden.

Statens egne miljøeksperter fraråder å dele ut flere olje- og gasstillatelser i tobisfelt.

«Det er ikke mulig å etablere petroleumsvirksomhet i tobisområdene uten at det påvirker havbunnen og vannsøylen, samt innebærer en miljørisiko ved uhellsutslipp av olje,» skriver Miljødirektoratet i sin offisielle anbefaling til Energidepartementet.

Likevel delte regjeringen ut to nye tillatelser i tobisens leveområde i Nordsjøen. Og det er ikke de eneste nye i sårbar natur.

Nordsjøen:

I denne saken får du lese om:

• Hvorfor ekspertene roper varsku
• Olje- og gasstillatelser og korallrev i Norskehavet
• Olje- og gasstillatelser og sjøfugl i Barentshavet
• Hva regjeringen svarer

«Særlig verdifulle og sårbare områder»

Denne måneden delte energiministeren ut 57 nye utvinningstillatelser for olje og gass i norske havområder – Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.

Elleve av tillatelsene er helt eller delvis innenfor det som kalles særlig verdifulle og sårbare områder (SVO). Det viser en gjennomgang Havforskningsinstituttet har gjort for NRK.

SVO-status betyr ikke nødvendigvis at man ikke kan drive med næring i området. Men det er et sterkt signal om å være ekstra forsiktige, slik at miljøet ikke skades.

Miljødirektoratet har frarådet flere av de nye tillatelsene, der de mener det ikke er mulig å kombinere olje og gass med miljøhensyn.

Havforskningsinstituttet fraråder nye tillatelser i alle særlig verdifulle og sårbare områder.

Også i tidligere år har utvinningstillatelser blitt delt ut i områder som er frarådet av miljøfaglige eksperter.

«Må påregne skade» på koraller

Når du hører «korallrev» tenker du kanskje sol, strand og turkist vann. Men her i Norge har vi våre egne koraller i dypt og kaldt hav.

Korallrevene er hjem til mange andre arter. De er «hot-spots» for biologisk mangfold. Og de hjelper med å lagre karbon på havbunnen. Noen norske korallrev er opptil 9000 år gamle.

Miljødirektoratet fraråder nye utvinningstillatelser i områder som overlapper med kjente korallrev.

«Ved aktivitet i områder med koraller må det påregnes skade,» skriver de i sine anbefalinger.

En av de nye tillatelse i Norskehavet overlapper med korallrevet Aktivneset.

Norskehavet:

I dag er det forbudt å tråle i Aktivneset, og i sommer ga regjeringen et tydelig signal om at korallrevet er viktig å ta vare på. De ga det status som «utvalgt naturtype». Korallene er også under press fordi havet blir varmere og surere av menneskers CO2-utslipp.

«De store korallrevene anses fortsatt som svært sårbare for påvirkninger fra petroleumsaktivitet,» skriver Miljødirektoratet.

I fjor ble det delt ut letelisens ved Trænarevet, også mot Miljødirektoratets anbefalinger.

Bekymret for sjøfugl

En svømmer i særklasse og en dykker av rang – der har du alkefuglen.

Under vann bruker den vingene for å komme seg framover. For å styre bruker den føttene, akkurat som pingvinene.

Både alke, lomvi, lunde og teist er alkefugler. Sjøfuglene trives i havet, men i hekketiden må de på land.

Da er Tromsøflaket og områdene utenfor Sørøya viktige beiteområder.

Ifølge Norsk institutt for naturforskning har områdene blitt stadig viktigere, spesielt for lundefuglen, siden koloniene i Lofoten-Vesterålen har gått sterkt tilbake.

Dette er også viktig gytefelt for fisk.

Miljødirektoratet frarådet å dele ut utvinningstillatelse her, men ble ikke hørt.

Direktoratet mener det er for kystnært, mellom 35–50 km. Miljørisikoen for sjøfugl og kyst er for stor.

Oljesøl i dette området vil få store konsekvenser, siden det er så mange sjøfugl her.

Barentshavet:

Slik svarer regjeringen

Energiminister Terje Aasland (Ap) sier til NRK at petroleumsvirksomheten i Norge er strengt regulert.

– Ingen aktivitet kan gjennomføres uten tillatelser og samtykker fra myndighetene, og kravene blir strengere jo mer sårbart et område er. SVO innebærer ikke et forbud mot aktivitet, men pålegger å ta særlige hensyn – og det gjør vi.

De 57 ferske tillatelsene kom gjennom det som kalles tildeling i forhåndsdefinerte områder. Dette er også kjent som TFO-ordningen.

De aller fleste tillatelser deles i dag ut gjennom TFO-ordningen. Aasland sier tildelingene er gjort i tråd med Stortingets forvaltningsplaner for havområdene.

– Stortinget har i forvaltningsplanene tatt stilling til hvilke områder som kan være åpne for petroleumsvirksomhet og på hvilke vilkår, og tildelingene i TFO 2025 er gjort i tråd med dette. Rådene fra fagmyndighetene inngår i det samlede beslutningsgrunnlaget, sier Aasland.

Regjeringen varsler mer leting etter olje og gass fremover for å dempe det ventede fallet i produksjon fra norsk sokkel.