1 hour ago
2
USAs president innfører nyskapende ordning for amerikanske barn.
Publisert 31.01.2026 17:49
Danmarks statsminister sier at «verdensordenen er over». Grønlenderne er nervøse, men lettet.
Ukrainerne kjemper innovativt for sine liv i krigen mot Russland. Amerikanerne er rasende mot immigrasjonspolitiet Ice.
Orkandirigenten Donald Trump står sentralt i alt dette.
Denne uken tok USAs president seg likevel tid til å besøke Kennedy Center for å se premieren på «Melania».
Altså den korrupsjonsanklagede Amazon-dokumentaren om hans kone og USAs førstedame.
Penger til nyfødte
I forbindelse med premieren snakket han også om nyvinningen «Trump Accounts», altså «Trump-kontoer».
– Dette blir en av de mest transformative nyskapningene noensinne, konstaterte Trump.
Store ord, som alltid.
Denne gang får han imidlertid ros for politikken sin.
– Det er ikke ofte jeg er begeistret for Trump sine forslag, men dette har jeg sans for, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.
Civita-rådgiver Eirik Løkke er enig.
– Dette virker i utgangspunktet som en god idé, sier Løkke til TV 2.
Trump Accounts er en del av fjorårets «One Big Beautiful Bill», og innebærer at føderale myndigheter setter inn tusen dollar på en konto til hvert barn som fødes mellom 2025 og 2028.
Disse pengene skal settes i et bredt aksjefond og først bli tilgjengelig det året man fyller 18 år.
Kan vokse mye
– Hvis en antar at investeringene kommer i et aksjefond og at avkastningen blir på ti prosent i året, som aksjer har gitt de siste hundre årene i USA, så vil beløpet vokse til 5560 dollar, analyserer Næss.
Pengene må brukes til utdanning, boligkjøp eller å starte bedrift.
– Det er også lagt inn at fondene må ha lave kostnader. Det er ikke så bra for bransjen min, men det er en god idé, sier Næss.
Kontoene kan også vokse med hjelp fra andre.
Foreldre og slektninger kan også bidra med inntil fem tusen dollar per år, mens bedrifter kan gi inntil 2500 dollar per år.
Visa jobber også med en ordning for at foreldres cashback kan sluses til barnas aksjesparekonto.
Flere store selskaper i USA – som Bank of America og JPMorgan Chase – har allerede sagt at de vil bidra med tusen dollar per nyfødte barn hos sine ansatte.
Dells toppsjef Michael Dell og hans kone Susan har kunngjort at de donerer 6,25 milliarder dollar til slike kontoer, for barn som bor i områder hvor gjennomsnittsinntekten er lavere enn 150.000 dollar.
– Best for middelklassen
Finansminister Scott Bessent sier til ABC News at 600.000 familier allerede har åpnet slike kontoer.
Kontoene skal aktiveres på USAs 250-årsdag, altså 4. juli i sommer.
Lektor Ingrid Hjertaker ved Universitetet i Innlandet påpeker at «baby bonds» ikke er en ny idé.
– Dette har vært foreslått tidligere av demokratiske politikere, sier Hjertaker til TV 2.
Hjertaker understreker at eierskap av finansielle aktiva i de fleste land er svært ulikt fordelt, og at all politikk som søker å stabilisere for eksempel aksjemarkeder derfor primært kommer middel- og overklassen til gode.
– Å gi flere eierandel i aksjemarkedsutvikling kan derfor anses som et progressivt tiltak og noe som kanskje reduserer forskjeller i formue, sier Hjertaker.
Samtidig påpeker hun at slike offentlige initiativ ofte først og fremst fungerer som skattelette for dem som allerede har råd til å spare.
– Det norske rentefradraget på boliglån, BSU eller IPS er også ordninger som koster staten en del, men ikke akkurat kommer de fattigste til gode. Det er noe middelklassen tjener på, argumenterer Hjertaker.
Den amerikanske staten anslår at «Trump Accounts» vil koste rundt 15 milliarder dollar.
– En kan spørre seg om disse pengene kunne blitt brukt på bedre måter, hvis målet er å redusere forskjeller og fattigdom, poengterer Hjertaker.
– Særlig problematisk er dette hvis man parallelt kutter i direkte stønader som barnetrygd, sosialhjelp, bostøtte og så videre, legger hun til.
English (US)