Trump: Vil ikke beskytte Nato-land som ikke betaler nok

Trump vil bare forsvare dem som bruker en viss prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.

Det er et klart brudd med selve hjørnesteinen i Nato-samarbeidet, artikkel 5. Den sier at et væpnet angrep mot et eller flere av medlemslandene «skal betraktes som et angrep mot dem alle».

I sin forrige presidentperiode var kravet minst 2 prosent av BNP fra Trump. Nato hadde det som målsetting allerede fra toppmøtet i 2014. Men det var Trump som fikk fart på sakene da han i 2018 åpent truet med å forlate alliansen.

I en tale til Verdens økonomiske forum 23. januar i år nevnte han 5 prosent som et mål. Det går ikke fram av NBCs artikkel hva som er hans minimumskrav nå.

Det private amerikanske kringkastingsselskapet NBC har snakket med tre nåværende og tidligere tjenestemenn og én kongressrepresentant. «Tjenestemennene» er anonyme.

Likevel blir nyheten sitert av mange. Den virker sannsynlig, gitt president Trumps forhandlingsstil og tidligere utsagn.

Under valgkampen i fjor siterte Trump selv en samtale med en Nato-alliert. Han hevdet å ha sagt at han vil oppfordre russerne til å gjøre «hva i helvetet de vil» med de som ikke har møtt to prosentmålet.

Han har kalt Nato «foreldet», skal ha ytret at «Nato er død, og vi vil dra, vil forlate Nato».

Vi vet altså ikke sikkert hva som diskuteres på bakrommene nå. Men gitt at NBCs opplysninger stemmer, er følgende interessant.

Disse landene er i faresonen

Av Natos 31 medlemsland, er det 8 som ikke møter kravet om 2 prosent av BNP til forsvar.

Det er Spania, Slovenia, Luxemburg, Belgia, Canada, Italia, Portugal og Kroatia.

USA lå etter planen i fjor på 3,38 prosent og bare Polen bruker mer, 4,12 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Det virker derfor lite sannsynlig at Trump nå skulle operere med at «minimumskrav» på 5 prosent.

Men NBC skriver også at Trump vurderer å redusere antall amerikanske soldater i Europa. Dessuten skal han vurdere å prioritere å øve med land som tilfredsstiller hans krav.

Europas svar krever tid

Torsdag ble EUs ledere enige om å bruke mer penger på forsvar. Det innebærer blant annet

• Alle EU-land skal øke sine forsvarsbudsjetter med 1,5 prosent.
• Total skal EU mobilisere 800 milliarder euro mer til forsvar. Det svarer til 9400 milliarder norske kroner.
• Forsvarsinvesteringer blir unntatt fra regelen om at ingen medlemsland kan underbudsjettere med over 3 prosent.

Men først skal økte forsvarsbudsjetter vedtas av nasjonalforsamlingene. Så skal planene gjennomføres. Det tar tid, og Trump er en utålmodig forhandler. Det er ikke lett forutsi om planer er nok til å tilfredsstille ham.

Truslene gjelder altså ikke bare små, europeiske allierte. De gjelder også nabolandet Canada, Spania, Italia og Portugal.

USA har også noe å tape

Det er ikke sikkert USAs president husker det. Men Natos artikkel 5 er brukt bare en gang, i Afghanistan.

Allerede dagen terrorangrepene på USA i 2001, påberopte Natos råd artikkel 5.

Men i første omgang var det USA-ledede angrepet å Afghanistan en «koalisjon av villige». Først i august 2003 tok Nato kommandoen over krigføringen mot Al Qaida og Taliban.

Likevel ytret president Donald Trump nå torsdag tvil om Nato-støtten til USA.

– Tror du de vil komme for å beskytte oss? Det er det de skal. Men jeg er ikke så sikker, sa Trump til reportere i Det oval kontor.

USA hadde i november over 100.000 soldater i Europa, ifølge BBC.

Hovedkommandoen for Europa ligger i den tyske byen Stuttgart. Over 35.000 amerikanske soldater er stasjonert i Tyskland.

Nato-medlemskapet gir USA adgang til baser, havneanlegg, flyplasser og etterretning i 30 europeisk land. Flere av disse anleggene ble brukt i landets «kamp mot terror».

Det er kortsiktig å tenke at USA ikke kan trenge Europa igjen.