Trumps besettelse

Akkurat hva han vil og hvor langt han vil gå for å oppnå det, er vanskelig å få helt tak i. Men Donald Trump virker helt besatt av Grønland.

I vårt naboland Danmark brukes i dag ord som «snikende annektering».

Allerede i 2019 ytret han ønske om å kjøpe Grønland, men det ble aldri tatt helt på alvor. Absurd, var svaret fra den danske statsministeren. Og snipp snapp snute så var Trump ute. Trodde vi.

At tanken har modnet de årene han var ute av Det hvite hus, virker åpenbart. Det tok ikke mange dagene fra han vant presidentvalget før han gjentok ønsket om å få kloa i Grønland.

Et yndet reisemål

Og alt tyder på at han denne gang var bedre forberedt.

Kort tid etter var hans sønn Donald Trump jr på et privat besøk på den arktiske øya. Selv om han tilsynelatende var turist som skulle spille inn en podkast, var hensikten åpenbar:

Markering. Skape usikkerhet. Knytte bånd. Oppmerksomhet. Splittelse.

En viktig, men undervurdert del av det å hevde suverenitet, er å vise tilstedeværelse og tilhørighet.

En forsiktig parallell er hvordan flere har advart om hvordan russisk tilstedeværelse i Finnmark forkledd som minnepolitikk har hatt en lignende funksjon.

I dag er det også en diskusjon, og en viss bekymring, for hvordan norsk tilstedeværelse og suverenitet blir ivaretatt på Svalbard.

One way or another

Mye har endret seg i Trumps retorikk, men i sine ambisjoner for Grønland har han vært sjeldent konsistent. Han bare må ha det og tror han skal få det, «one way or another».

Grønland har raskt blitt et yndet feriemål for presidentfamiliene.

Bare måneder etter at Trumps sønn besøkte øya, er det duket for besøk fra Usha Vance, kona til visepresident J.D Vance. I avdelingen for Donald Duck-unnskyldninger (våre historier er bedre enn dine), var hennes hensikt å se på et hundesledeløp sammen med blant annet USAs sikkerhetsrådgiver Mike Waltz.

Nå er rett nok hundesleder en stor attraksjon, og Grønlands turisme i utvikling, men det fantes ikke en sjel som trodde på den forklaringa. Kort tid etter var også planene totalt omkalfatret.

Nå skal hun og ektemannen besøke den amerikanske militærbasen Pituffik (tidligere kjent som Thule-basen). Sikkerhetsrådgiveren må imidlertid bli hjemme.

Logikken er ikke den åpenbare. En sikkerhetsrådgiver på privat hundesledetur med kona til sjefen, men ikke med på besøk i en militærbase.

Man trenger ikke være særlig konspiratorisk anlagt for å bli mistenksom.

Etter å ha hevet stemmen og kalt besøket både uakseptabelt og respektløst, er danskene likevel litt lettet. Det er tross alt bedre at toppledelsen besøker amerikanske baser enn at de lusker rundt forkledd som vanlige turister.

Selv om danskene er mektig provosert, er de likevel opptatt av å ikke eskalere situasjonen. Trump er åpenbart ikke veldig mottakelig for kritikk.

Utnytter sårbarhet

Situasjonen er likevel oppsiktsvekkende, spesiell og skremmende.

For det første utnyttet amerikanerne et sårbart tidspunkt i Grønland. Etter at de to regjeringspartiene tapte valget, er det nå et slags politisk vakuum mens valgvinnerne sitter i forhandlinger.

Det er heller ikke lett å tolke valgresultatet. De to vinnerne står på hver sin side i spørsmålet om selvstendighet.

Det største partiet, Demokraatit, har løsrivelse fra Danmark som et langsiktig mål «når landet er klar for å stå på egne bein». Det andre partiet som hadde stor framgang, Naleraq, er de mest utålmodige i å oppnå selvstendighet. Helst i går, mener de.

At amerikanerne prøver å slå en kile mellom Grønland og Danmark, er tydelig. På grunn av den smertefulle kolonihistorien, bærer mange grønlendere nag til Danmark. Interessen fra USA og andre stormakter, har gitt selvtillit på at landet er verdifullt og har rike ressurser.

Tvilsomme motiver

Dessuten har USA et poeng når det gjelder sikkerhet. Det har vært en stående vits at danskene har forsvart Grønland med to hundesleder og fire nedslitte skip.

Danskene erkjenner selv at de har forsømt satsing på militær tilstedeværelse i nord og kaller det en befriende «wake up-call».

Ikke ulikt hvordan resten av Europa har lent seg på USAs forsvarsevne - og dessverre også fallende forsvarsvilje. Nå har danskene hasteinvestert i nye krigsskip til innsats i Nord-Atlanteren.

I Grønland satte man en stund pris på interessen fra USA. Med investorer som kunne utvikle næringslivet, så mange en snarvei til selvstendighet. Men nå er det ikke morsomt lenger.

For Trump virker ikke å ha noen bremser for sin utilslørte interesse.

Forskere har hevdet at Trumps oppførsel minner om tiden før russerne annekterte Krim. Politikens internasjonale kommentator kaller det en «snikende annektering».

Og det er all grunn til å tvile på motivene.

For handler det om mineraler og behovet for å bli mindre avhengig av Kina - så ønsker Grønland allerede utenlandske investorer mer enn velkommen.

Er det sikkerhet? Rett nok representerer Grønland en blind flekk i USAs forsvar. Men USA har allerede sterk tilstedeværelse, og inviteres nå til ytterligere samarbeid.

Spørsmålet som presser seg fram er hvor mye det handler om å kutte ytterligere bånd til Europa.

Og at Trump tar seg til rette, rett og slett fordi han vil og kan.

Det bekymrer langt fler enn dem som er mest opptatt av Grønland.