Trumps utradisjonelle diplomatstil har skapt mer konstruktive samtaler enn vi har sett på lenge

Presidentene Donald Trump og Vladimir Putin møttes til samtaler i Alaska 15. august. Reell fremdrift i en fredsprosess forutsetter at Trump fortsetter å engasjere seg direkte, mener kronikkforfatterne. Foto: Kevin Lamarque, Reuters/NTB

Trumps utradisjonelle diplomatstil har skapt mer konstruktive samtaler enn vi har sett på lenge.

De siste dagene har krigen i Ukraina tatt en ny vending. President Donald Trump har åpnet døren for direkte forhandlinger. Det som for en uke siden virket utenkelig, kan nå være innen rekkevidde. Men veien mot en fredsavtale blir lang og krevende.

Mye har skjedd på den politiske fronten i krigen mellom Russland og Ukraina de siste dagene. Først møtte Trump sin kollega Vladimir Putin i Alaska. Den russiske presidenten ble møtt med rød løper uten å bli satt under nevneverdig press. Deretter møtte president Volodymyr Zelenskyj, sammen med sentrale ledere i Europa, Trump i Washington.

Trump synes å være skråsikker på at Putin er villig til å forhandle om fred, og åpnet for et mulig møte mellom de tre presidentene. Bare tanken på et slikt toppmøte var fjern for få uker siden.

Trump og Putin har signalisert at de ønsker å forhandle direkte om en fredsavtale. Trump har kjøpt Putins motstand mot først å avslutte kamphandlingene for deretter å forhandle om en fredsavtale.

Putin vil snarere at krigen fortsetter, med de menneskelige kostnadene dette innebærer. Det støttes av Trump.

Radikalt grep

Et mulig møte mellom Zelenskyj og Putin allerede i neste uke vil være et radikalt grep og vil kreve at man i både Washington, Moskva, Kyiv og flere europeiske hovedsteder jobber på spreng. Det arbeidet er mest sannsynlig allerede i gang.

Jo mer forberedt og koordinert Ukraina, USA og Europa er, jo sterkere vil de stå i møtet med Putin. Han vil være beintøff og knapt vike en tomme for å oppnå de målene han har satt seg.

Ifølge Trump kan Putin akseptere vestlige sikkerhetsgarantier for Ukraina. Hva det faktisk betyr, er høyst usikkert. Noen har sammenlignet dette med Nato-traktatens artikkel 5, men parallellen er upresis. Nato bygger på gjensidig forsvar, mens dette handler om vestlig støtte til ett land, Ukraina.

Trump har gjort det klart at det er Europa som må bære hovedtyngden i forsvaret av Ukraina, mens USA skal bidra mer begrenset. Hva den amerikanske støtten vil innebære, vil være avgjørende. Det samme er tilfellet med den europeiske støtten.

Europeiske soldater på ukrainsk jord er lite sannsynlig. Putin har vært tydelig på at det er noe Russland ikke vil akseptere.

Et mer sannsynlig scenario er at ukrainske styrker fortsatt vil holde fronten, støttet av vestlige våpenleveranser. Europeiske bakkestyrker kan plasseres på høy beredskap i naboland som Polen og Romania. Fly fra Vesten kan gjennomføre luftovervåking og luftkontroll over Ukraina, mens maritime styrker kan patruljere i Svartehavet.

Amerikanske styrker vil trolig stå lenger bak som en avskrekking. Innsatsen for å bygge opp den ukrainske forsvarsevnen er en annen oppgave som må prioriteres.

Må avstå land

Et annet kjernespørsmål er det som ofte omtales som landområder, og som i klartekst betyr at Ukraina må avstå land. Trump har vært tydelig på at det kommer til å skje, men unngikk å løfte spørsmålet offentlig da han møtte Zelenskyj og sine europeiske kolleger i Det hvite hus.

At spørsmålet ble diskutert, er hevet over enhver tvil. Holdningen utad er at det er Ukraina som selv må ta denne avgjørelsen som en del av forhandlingene om en fredsavtale, og at det hverken er opp til Putin eller Trump å bestemme dette.

At Trump vil kunne komme til å presse Ukraina i dette spørsmålet, er meget mulig, og det er vanskelig å se at Zelenskyj og europeiske ledere vil kunne stå imot et slikt press.

Det er mange andre svært krevende problemstillinger som også må løses: Ukrainas fremtidige status, krigsfanger og de mange barna som er bortført til Russland, er noen. Disse forhandlingene blir ikke enkle.

Reell fremdrift i en fredsprosess forutsetter at Trump fortsetter å engasjere seg direkte. Hans utradisjonelle diplomatstil har skapt mer konstruktive samtaler enn vi har sett på lenge.

Trump ser ut til å forstå hva han driver med, og det gir et snev av realisme til ideen om fredsforhandlinger. Hans klare ønske om å involvere Ukraina og Europa i samtalene er betryggende. Det dreier seg da også først og fremst om Ukrainas selvstendighet og uavhengighet – og Europas fremtid.

De første skritt

Trump kan fort gå lei. Han er troende til å overlate Ukrainas fremtid til Europa alene dersom han opplever manglende fremgang. Det vet Putin. Han er en slu strateg som vil benytte enhver sjanse til å drive en kile inn i samholdet mellom USA og Europa. Det må for enhver pris unngås. Samholdet over Atlanteren, og en tett dialog mellom Trump og europeiske ledere, må prioriteres.

Veien videre blir lang og krevende. Men de siste dagene har vist en bevegelse vi ikke ville trodd var mulig for bare en uke siden. Enhver reise starter med de første skritt, og kanskje er det nettopp disse vi har sett nå.