Tusenvis av båtvrak dumpes årlig: – Det enkleste er å la dem seile sin egen sjø

– Vi står midt i en dunst av diesel her, for det lekker fra båten hele tiden.

På svaberget på Rotøyna utenfor Askøy, nord for Bergen, står Kenneth Bruvik pakket inn i lue og allværsjakke. Oppgitt betrakter han en seilbåt som stikker halvveis opp av vannet.

– Det er jo dessverre noen mennesker som tar en boremaskin og borer hull i båten sin, og så lar de den gå ned.

Bruvik er grunnlegger av stiftelsen Framtidshavet. Han har engasjert seg i den nesten 14 meter lange seilbåten etter at han leste om den i Askøyværingen i fjor sommer.

I dag er han glad, for nå skal vraket fjernes. Men det er ingen selvfølge.

– Den har blitt en kasteball i systemet. Ingen som vil ha ansvaret for den.

Båtdrømmer som blir dyre

Den forlatte seilbåten utenfor Askøy er ikke alene.

Kongelig Norsk Båtforbund anslår at det er over 1 million
fritidsbåter i Norge, og at rundt 5000 av disse senkes ulovlig i havet hvert år.

I prinsippet er det båteier som er ansvarlig for å levere inn ødelagte eller gamle båter til gjenvinning.

Men når det er snakk om fritidsbåter på under 15 meter, er det frivillig å registrere seg som eier – noe som gjør det vanskelig å spore opp de ansvarlige når dumpede båter oppdages.

For vil du kvitte deg med båten din, så kan det koste. Prisen blir høyere jo større den er.

Eier må betale 7500 kroner per overstigende tonn for båter over 3 tonn.

I tillegg kommer frakt og eventuell heving.

– Det er jo ofte sånn at noen av disse båtene, som ofte er i dårlig forfatning, blir lagt ut på Finn til en billig penge, sier Kenneth Bruvik.

– Noen ser da sjansen til å kjøpe en sånn for å fikse den opp. Men så er det ikke så enkelt.

Elle melle, skipet går

For eieren av seilbåten på Askøy betydde det økonomiske regelverket en prislapp på 200.000 kroner.

Vedkommende er sporet opp, men hadde for dårlig økonomi til å håndtere vrakingen.

Ansvaret havnet derfor hos Bergen og Omland Friluftsråd, fordi båten lå i deres områder. Men heller ikke de hadde ressursene som trengtes for å få den på land.

Når grunneier ikke kan, er kommunen neste i arverekken.

Det kan gå hardt utover kommunebudsjettet.

Ordfører i Askøy kommune, Yngve Fosse (H), sier de bruker opptil to millioner kroner årlig på å fjerne forlatte båter – mye for en økonomisk utfordret kommune.

– Vi syns det er for galt. Den ligger i nærheten av vårt område her, sier HMS-leder i Norscrap West Trond Løvedt, som vanligvis jobber med å ta imot kasserbare båter.

Vil folk skal tenke seg om

Regjeringen sier de nå vil innføre obligatorisk registrering for fritidsbåter under 15 meter. Håpet er at det vil være avskrekkende nok til at folk tenker seg om før de skaffer en båt.

– Det viktige er at båteiere får med seg at hvis du eier en båt, så vil det å dumpe den på havets bunn være miljøkriminalitet, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet Kristoffer Hansen.

– Hvis du ikke har råd til å fjerne båten, hvem skal da gjøre det?

– Det er ditt ansvar som båteier, og det er en forpliktelse man tar på seg når man anskaffer seg en båt. Så er det likevel sånn at vi fra det offentlige bidrar med en del opprydningsarbeid. Men det er riktig å si at det er den private båteiers ansvar ikke å begå den alvorlige miljøkriminaliteten som er å dumpe båten på sjøen, sier Hansen.

Mener registreringsplikt ikke er nok

Dag Seter, daglig leder i Bergen og Omland Friluftsråd, tror det må mer til for å bli kvitt alle de store båtene som allerede er i omløp.

– Det må bli bedre støtteordninger for dette. Sånn at profesjonelle aktører kan fjerne de båtene som ligger der, sier Seter, som mener flere båteiere ikke har råd til å kvitte seg med båten på ordentlig måte.

– Og da er ofte den enkleste løsningen å la båten seile sin egen sjø, sier han.

På Askøy blir miljøforkjemper Kenneth varm om hjertet når han ser det han kaller en «miljøbombe», endelig bli tauet inn på land.

– Verdens beste dag på jobb. Det kan ikke bli bedre enn dette her.