TV 2 brøt god presseskikk

TV 2 publiserte i januar 2025 en dokumentarserie i tre episoder med tittelen «Uten synlige tegn». Den handlet om unge jenters utfordringer knyttet til ulike uforklarlige symptomer, som ble henvist til et legeteam ved universitetssykehuset i Tromsø. Her møtte de legene Hans Petter Fundingsrud og Elin Drivenes for konsultasjoner og behandling.

Klagers syn:

Trond Seip Gundersen viste til at regissør og manusforfatter er tvillingsøster til den kvinnelige legen i serien. Klager mente det var en dobbeltrolle som reiste spekulasjoner om inhabilitet, og som TV 2 skulle opplyst om.

Klager mente kravet til habilitet måtte være skjerpet, siden serien ble presentert som dokumentar, og handlet om behandlingsmåten, ikke legenes privatliv.

Ifølge klager fremstod serien som propaganda for et pseudofagfelt som kaller seg biopsykososial. Stort sett alle med ME skades i helsevesenet – av nettopp den typen behandling som fremsnakkes i dokumentaren. TV 2 burde ha problematisert at helsevesenet har valgt å ikke ha objektive tester for åpenbare differensialdiagnoser. Dette var en utelatelse som kanskje ikke hadde skjedd med en kritisk regissør, mente klager.

Mediets syn:

TV 2 opplyste at relasjonen mellom regissør og kilden ble vurdert, både som en potensiell utfordring og en journalistisk mulighet, ved at redaksjonen fikk innsyn i et behandlingsforløp og et miljø som i liten grad er tilgjengelig for offentligheten. Redaksjonen konkluderte med at det ikke forelå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kunne skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.

Det avgjørende for vurderingen var ikke om man kunne unngå bindingen, men hvorvidt denne kunne håndteres på en presseetisk forsvarlig måte, gjennom å sikre at materialet ble behandlet med nødvendig kritisk distanse og journalistisk integritet. Dette ble tett fulgt opp i forberedelsene til serien, opptak og redigering, anførte TV 2.

Uenighet om faglige vurderinger eller kritikk av behandlingsmetoder kan ikke i seg selv være presseetiske brudd, fremholdt redaksjonen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at kapittel 2 i Vær Varsom-plakaten (VVP) skal sikre at mediene ivaretar sin journalistiske integritet og troverdighet. At pressen opptrer fritt og uavhengig, er et bærende element i presseetikken. VVP 2.2 pålegger redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider å verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Det innebærer at mediet må unngå bindinger som kan føre til spekulasjoner om inhabilitet. Der det finnes bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet, skal mediene vise åpenhet, jf. VVP 2.3. Dette er avgjørende for publikums tillit til journalistikken og de redaktørstyrte mediene.

Vurderer ikke behandlingsopplegget

PFU registrerer at klager hadde sterke innvendinger mot behandlingen som omtales i innklaget serie. Utvalget tar imidlertid ikke stilling til det faglige grunnlaget for behandlingsopplegget. Den presseetiske vurderingen dreier seg om slektskapet mellom regissøren og en av hovedkildene.

Klar binding

PFU fastslår at slektskapet mellom den ene av legene og seriens regissør representerte en klar binding, slik TV 2 også erkjenner. I situasjoner som denne, må redaksjonen vurdere om bindingen kan føre til spekulasjoner om inhabilitet. I vurderingen må innholdet i det publiserte også tas hensyn til; er temaet for dokumentarserien av en slik karakter at den ikke kunne ha en regissør med et så nært familieforhold til den ene legen?

Mediene skal være spesielt varsomme i tilfeller der det finnes en klar binding mellom journalist og kilde, men PFU påpeker at det ikke automatisk er et presseetisk brudd at omtalen gjelder ens egen familie. Det må finnes et visst rom for publiseringer som i utgangspunktet rommer en binding, når redaksjonen sikrer at kravene til integritet og uavhengighet oppfylles, noe PFU merker seg at TV 2 gjorde i dette tilfellet.

Måtte kunne publisere

I dette tilfellet handlet serien først og fremst om mennesker som helsevesenet forsøkte å hjelpe gjennom en spesifikk behandlingsmetode. PFU minner om at mediene har rett til å velge hvordan en historie presenteres, og at det heller ikke er noe presseetisk forbud mot en positiv omtale.

Regissørens søster var en av personene bak behandlingsmetoden, og slik sett en sentral kilde. PFU ser klagers poeng om at det også kunne vært kritiske motstemmer i serien. Relasjonen mellom de to fremstår likevel ikke som en tydelig hindring for en uavhengig fremstilling av behandlingsforløpet, og utvalget faller under tvil ned på at kravene til uavhengighet i VVP 2.2 ikke stod i veien for at regissøren kunne lage serien som TV 2 ville publisere.

Publikums oppfatning avgjørende

PFU merker seg at TV 2 tok redaksjonelle grep for å sikre den journalistiske uavhengigheten. Den nære relasjonen mellom legen og seriens regissør medførte likevel at TV 2 måtte være ekstra årvåkne, og ta hensyn til at bindingen var relevant for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet. Da var det ikke tilstrekkelig at redaksjonen selv mente at uavhengigheten var ivaretatt. TV 2 måtte legge vekt på hvordan seerne kunne oppfatte serien. Utvalget minner om at forhold som kan synes opplagte for mediene, ikke nødvendigvis er det for publikum.

PFU konkluderer derfor med at TV 2 skulle opplyst om regissørens relasjon til legen, jf. VVP 2.3, og viser til at åpenhet kan komme spekulasjoner i forkjøpet og bygge tillit.

TV 2 har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 2.3.

Oslo, 18. juni 2026

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Eivind Ljøstad, Nina Hernæs