3 hours ago
3
Krigen mellom Russland og Ukraina er inne i sitt femte år.
Begge land befinner seg i et intenst kappløp om å utvikle stadig mer selvstyrte systemer i alt fra droner i luften til ubemannede fartøy på land og i vann.
Ifølge den amerikanske tankesmien Institute for the Study of War (ISW) har krigen gått over til en ny fase.
Russlands fremrykking har nesten stoppet opp, mens Ukraina utnytter et vindu med taktiske fordeler. Analysen viser at Ukraina har sikret seg en generell dronefordel og utplassert systemer som kan forstyrre russiske styrker gjennom hele deres operasjonelle dybde.
Utfordrer stillingskrigen
– Siden nyttår har det vært et teknologisk taktskifte som har gitt Ukraina et overtak langs deler av frontlinjen, sier hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole (FHS), Tom Røseth, til TV 2.
– De har fått en betydelig dronefordel, spesielt i det umiddelbare bakrommet av frontlinjen, hvor de slår ut mål.
Ukrainerne har både klart å skalere opp droneproduksjonen, og knytte den tett opp til kunstig intelligens (KI).
«Hær av KI»
Danylo Tsvok er sjef for senteret som utvikler bruk av kunstig intelligens i det ukrainske forsvarsdepartementet. Han er bestemt på at Ukraina skal vinne det teknologiske kappløpet mot Russland.
– Vi må være raskere enn fienden når vi tar beslutninger. Det betyr at vi forvandler hæren vår til en hær drevet av kunstig intelligens, sier Danylo Tsvok til nyhetsbyrået AP.
Ifølge Tsvok gir de nye løsningene det ukrainske forsvaret helt nye muligheter til å forstå fiendens bevegelser.
Ved å ligge flere skritt foran i planleggingen, kan de redusere risikoen for egne soldater.
– Data er den nye oljen
– Ukraina har store mengder data fra slagmarken. Alle ser at dette er den største fordelen vi har i forsvarssektoren. Data er den nye oljen, sier Tsvok.
Røseth forklarer:
– Kunstig intelligens er veldig viktig i denne droneutviklingen, både for å unngå motstanderens luftvern og for å finne den mest optimale ruten mot mål langt inn i Russland, samt for droner mot sjømål i Svartehavet.
Kunstig intelligens kan sammenfatte og analysere satellittbilder, dronebilder og andre kompliserte faktorer mye raskere og mer detaljert enn noe menneske kan. Slik kan militære mål raskt identifiseres og angripes.
Røseth peker også på at Ukraina har samlet massivt med verdifull data fra slagmarken, som er verdifull input til KI når man skal få hjelp til analyse og automatisering i deler av beslutningsprosessene i en krig.
Farene ved KI
For å få best mulig kvalitet på KI-analysene er dataene man putter inn i systemet avgjørende. For det er langt fra uproblematisk å overlate analyse og beslutningsprosesser til kunstig intelligens.
– Faren er at du ikke vet hva som er i «den svarte boksen». Hvis det ikke er oversikt over dataene man mater inn i KI-en, blir det usikkerhet rundt konklusjonene som kommer ut, sier Røseth.
Når man er presset på tid for å få militære fordeler, kan mennesker lene seg for mye på automatiseringen. Det er også en fare for at mennesker distanserer seg mentalt fra ansvarsbyrden. Konsekvensene kan være katastrofale.
– Utfordringen med KI er rett og slett at man må ha tid til å beholde menneskelig involvering i beslutningsprosessene. Hvis tidspresset og hastigheten gjør at dette nedprioriteres, får man ikke den menneskelige faktoren godt nok inn, sier Røseth.
KI-sjef Tsvok understreker at det skal være mennesker som har det siste ordet i enhver beslutning.
– Kunstig intelligens gjør det mulig å automatisere deler av prosessen. Vi kan fange opp målet ved hjelp av KI, men selve beslutningen om å angripe blir tatt av et menneske, sier han.
– Kløktighet kan utligne størrelse
Ukrainerne er ikke alene om å satse på å utvikle KI-teknologi til militær bruk. Det er en global konkurranse, og russerne gjør også store framskritt.
– Russland plasserer sin kunnskap inn i store militærindustrielle kolosser, mens i Ukraina er det mer initiativ fra sivilsamfunnet som gir rom for verdifull kreativitet og fleksibilitet, sier Røseth.
For et lite land kan det være avgjørende i kamp mot en overmakt.
– Størrelse teller, men det kan utlignes gjennom kløktighet og innovasjon, sier Røseth.
20.000 oppdrag
Ukrainas forsvarsindustri vokser i et voldsomt tempo. Landet har nå over 2000 produsenter og teknologifirmaer som jobber for militæret.
De tester ut utstyr som gjør at svermer av droner kan koordinere seg selv, noe som gjør arbeidet lettere for operatørene.
– Den første krigen designet av kunstig intelligens
President Volodymyr Zelenskyj opplyste nylig at landbaserte droner har støttet over 20.000 oppdrag de siste tre månedene.
Dette inkluderer alt fra frakt av utstyr og evakuering av sårede, til direkte kamphandlinger.
– Handler om overlevelse
For Tsvok og det ukrainske forsvaret betyr den teknologiske utviklingen forskjell på liv og død.
– Dette er en global konkurranse. Vi må bevege oss raskt. Bruken av kunstig intelligens er ikke bare et konkurransefortrinn, det handler om vår overlevelse, sier Tsvok.
Denne «robot-soldaten» erstatter fire soldater ved fronten
Han mener demokratier må bygge sterke forsvarsevner.
– Uten kunstig intelligens kan de ikke beskytte freden effektivt. Dette handler ikke bare om Ukraina, men om global sikkerhet, sier han.
Ukraina er villige til å dele sine massive data med vestlige partnere, noe Røseth mener er av stor verdi for Norge og Europa.
Les også: Norge i drone-samarbeid med Ukraina
– Russland er ikke uslåelig
For første gang på fem år, ser Røseth tydelige tegn på slitasje i det russiske samfunnet. Økonomien krymper, folk mister internett, og flere klandrer åpenlyst Kreml og Putin.
– Dette er tendenser vi har sett etter lenge, men nå begynner det å skje, sier eksperten.
Han advarer mot å tro at det russiske samfunnet er i ferd med kollapse, men er tydelig på en ting.
– Vi må slutte å tro at Russland er en uslåelig maskin som ikke merker krigens konsekvenser. Vi må heller se på de reelle utfordringene som øker i Russland. Hvis vi øker støtten til Ukraina kan det presse Russland til å gå med på en mer reell forhandlingsløsning, sier han.
English (US)