Ukraina skal ha skutt ned russisk bombefly – Nato lover mer luftvern

Fredag morgen styrtet et russisk bombefly i Stravropol-regionen i Russland, omtrent 300 kilometer fra ukrainsk territorium.

Det ukrainske luftforsvaret hevder at det var de som skjøt ned flyet – et langtrekkende strategisk bombefly av typen Tu-22M3. Dette er ikke uavhengig bekreftet.

Det russiske forsvarsdepartementet hevder på sin side at flyet styrtet som følge av en teknisk feil.

Ifølge det ukrainske luftforsvaret er det første gang de klarer å skyte ned et fly av denne typen.

Det kan i så fall være en stor seier for den ukrainske motoffensiven dersom det stemmer. De ukrainske styrkene sliter på bakken, og Russland er særlig sterke i luften.

Tidligere har Ukraina bare klart å skade eller ødelegge denne typen fly mens de har vært på bakken.

– Ikke noe kritisk tap

Førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen sier at Russland har relativt mange fly av denne typen.

– Det er nok ikke noe kritisk tap for Russland. Men det at Ukraina fikk til å skyte ned det flyet på den avstanden, dersom det stemmer, vil antagelig tvinge Russland til å legge om operasjonsmønsteret sitt, sier han.

Da må Russland kanskje holde lengre avstander og antagelig bli mindre effektive enn de har vært, tror Haga.

Trygler verden om mer støtte

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har flere ganger den siste tiden tryglet verden om støtte til mer luftvern.

De siste ukene har Russland gjennomført en rekke angrep mot viktig infrastruktur i Ukraina.

Zelenskyj ber Ukrainas støttespillere om å få fortgang i nye støttetiltak.

– Nivået på de utenlandske støttetiltakene er for tiden veldig begrenset, sier Zelenskyj.

Nato lover flere luftvernsystemer

Fredag ettermiddag kunngjorde Nato-sjef Jens Stoltenberg at de har besluttet å gi Ukraina flere luftvernsystemer. Nyheten kom etter et hastemøte i Natos Ukraina-råd, som Zelenskyj ba om.

Stoltenberg sier at forsvarsministrene i Nato er enige om å trappe opp og gi mer militær støtte, inkludert luftvern.

– Hjelp er på vei. Og jeg forventer kunngjøringer om mer hjelp og støtte i nær framtid, sier han.

Stoltenberg sier at forsvarsministrene i Nato er enige om å trappe opp og gi mer militær støtte, inkludert luftvern.

– Helt hjelpeløse om de ikke får det

Det er kritisk viktig for Ukraina å ha tilstrekkelig med luftvern, mener Haga.

– Ikke bare for missil- og droneangrepene, men også for å hindre russiske kampfly i å fly inn i ukrainsk territorium, sier han.

– De har vært utsatt for flere bølger med store angrep der de har måttet bruke mange missiler for å skyte ned kryssermissiler og droner. Da trenger de påfyll, og blir egentlig helt hjelpeløse om de ikke får det. Spesielt mot missilangrep, sier Haga.

Russland vil trolig fortsette med missilangrep i tiden fremover, tror Haga.

– Ukraina vil være helt avhengig av å få påfyll med egne missiler og tidvis nye luftvernsystemer. Skal de klare å bryte den syklusen, må de også finne måter å angripe de russiske utskytingsstedene og bombeflyene, sier han.

– Ukraina kan ikke vente

Zelenskyj er klar i sin tale til Nato.

– Ukraina kan ikke vente mens våre allierte funderer over å gi mer støtte. Nato må bestemme seg for om vi faktisk er allierte, sier han ifølge AFP.

Ifølge presidenten trenger Ukraina minst luftvernsystemer av typen Patriot eller andre avanserte modeller av høy kvalitet. Og det haster å få dem på plass, understreker Zelenskyj.

– Det er nå åpenbart at så lenge Russland har fordelen i luften, og kan lene seg på rakett- og droneterroren sin, er mulighetene våre på bakken begrenset, sier han.

– Nødvendig

At Nato gir flere luftvernsystemer til ukrainerne tror Haga er veldig viktig.

– Det er nødvendig for å holde den russiske kampanjen unna, sier Haga.

Han tror at det vil være særlig nyttig om de får på plass flere avanserte luftvernsystemer.

– Noen av missilene som Russland skyter mot Ukraina, slik som ballistiske missiler, er det bare noen få luftvernsystemer som klarer å motstå, slik som Patriot-systemet. De har Ukraina vært nødt til å prioritere og kun sette opp noen få steder, sier Haga.

Det gjør at ukrainerne er spesielt sårbare i områder der slike systemer ikke er tilgjengelige.

Minst åtte drept

Sjefen for det ukrainske luftforsvaret, Mykola Olesjtsjuk, skriver på Telegram at flyangrepet fredag var hevn for flere av de russiske angrepene mot ukrainske byer den siste tiden.

Senest natt til fredag ble minst åtte personer drept i et russisk angrep mot Dnipropetrovsk-regionen.

To av dem skal ha vært barn. 28 personer ble også såret.

Ifølge Ukraina ble bombeflyet skutt ned med en gammel sovjetisk luftvernrakett av typen S-200.

Det russiske forsvarsdepartementet har hevdet at det fire personer om bord på flyet. Disse skal ha klart å skyte seg ut av flyet før det styrtet i bakken.

Én av dem skal være død, ifølge Russland. To andre personer skal ha blitt funnet og fraktet til sykehus. Det søkes fortsatt etter den fjerde.

Uvanlig samarbeid kan sikre ny USA-støtte

USA har vært en av de viktigste støttespillerne til Ukraina siden Russlands fullskalainvasjon i 2022. Men nye støttepakker har latt vente på seg siden i fjor høst.

Forslag om ny våpenstøtte til Ukraina har sittet fast i kongressen i flere måneder. Det skyldes hovedsakelig at mange republikanere ikke ønsker å gi mer støtte til krigen.

Men vinden er muligens i ferd med å snu, på grunn av et uvanlig samarbeid mellom demokrater og republikanere.

Representantenes hus vedtok nemlig fredag å sende en stor støttepakke for Ukraina og Israel videre til endelig avstemming. Den vil trolig avholdes på lørdag.

Pakken er ført i pennen av republikanere, men gikk videre fordi den også fikk støtte fra enkelte demokrater. I motsetning til tidligere har ekspresident Donald Trump heller ikke gjort forsøk på å blokkere pakken.

Støttepakken er verdt 95 milliarder dollar totalt, der 61 milliarder dollar er viet Ukraina. Det tilsvarer omtrent 670 milliarder kroner.