Ukrainske menn redde for å bli tvangsvervet

1 week ago 14



En ny lov skal gjøre det enklere for det ukrainske forsvaret å få flere soldater til fronten. Aldersgrensen for verving har blitt satt ned fra 27 år til 25 år.

Det blir nå også vanskeligere å få fritak på grunn av en samfunnskritisk jobb.

I storbyen Odesa forteller unge menn at de har blitt tvangsinnkalt på gata.

En som vil være anonym og som vi kaller «Maxim», slapp heller ikke unna, selv om han sier han er blind på det ene øyet.

– Øyelegen ba meg lukke det ene øye og fortelle hva jeg så. Jeg svarte at jeg ikke så noe. Likevel skrev han at jeg var stridsdyktig, sier «Maxim» til NRK.

Betaler for å slippe forsvaret

«Maxim» slapp likevel å bli sendt til fronten etter øyeundersøkelsen. Ikke fordi han var blind på det ene øyet, men fordi han betalte seg ut.

– Du må betale de riktige folkene, forteller han en grytidlig morgen i Odesa.

I dag tør ikke «Maxim» å bevege seg ute på gata på dagtid. Han forlater huset før klokka seks på morgenen. Før militæret har satt opp kontrollposter.

En militær kontrollpost i Odesa i Ukraina som tvangsverver unge menn.

En militær kontrollpost på gata i Odesa som tvangsverver unge menn til fronten.

Foto: Gunnar Bratthammer/NRK

Mobile kontrollposter

To timer etter at militærnekteren har kommet seg på jobb, har det dukket opp en militærpatrulje utenfor huset hans. En gruppe soldater stopper biler og sjekker identitetspapirer.

Når rutebussen stopper på rødt lys, går soldatene om bord og leter etter nye menn å verve til fronten.

Slike mobile kontrollposter består av både politi og soldater. De ses over hele Odesa.

Den nye mobiliseringsloven gir både politiet, militæret og regionale myndigheter oppdraget med å verve soldater.

Trenger soldater

President Zelenskyj signerte denne uken en mobiliseringslov. Ifølge ukrainske myndigheter kan lovendringen gi 50.000 soldater til hæren.

Loven er kontroversiell fordi den ikke har en maksgrense på hvor lenge man skal være innrullert før man blir dimittert.

Dette er en regulering som det ukrainske forsvaret ønsket seg, og den fikk parlamentet med på å fjerne maksgrensen på tre år.

Ukrainske styrker skyter mot fronten.

Ukrainske styrker skyter mot fronten.

Foto: Reuters

Forsvarsdepartementet hevder at militæret vil bli svekket ved at soldater blir dimittert.

– For øyeblikket kan vi ikke svekke forsvarsstyrkene, sa talsmannen til det ukrainske Forsvarsdepartementet, Dmytro Lazutkin, denne uken.

I dag har Ukraina rundt 850.000 soldater. I fjor høst anslo amerikanske kilder at 70.000 var drept og 120.000 skadet siden invasjonen for snart to år siden.

Samtidig har mange tusen menn som ikke vil krige, rømt landet eller fått unntak ved å betale korrupte rekrutteringsoffiserer.

Bilde av Alex i Odesa i Ukraina

Alex i Odesa er en av mange unge som frykter å bli tvangsvervet til fronten.

Foto: Gunnar Bratthammer/NRK

Folk er redde

– Det er skrekkelig. Folk er veldig redde. Når jeg går bortover gata og ser politiet, snur jeg og går en annen vei, sier Alex til NRK.

Han har en god jobb og tror at den kan redde ham fra å bli vervet. Han er glad han har hjemmekontor og slipper å forlate huset på dagtid.

Han forteller at folk gjerne blir vervet på bussen og på togstasjonen.

– Det er ikke trygt. Militæret bryter loven. De tar inn folk, selv om de ikke er friske nok til å bli sendt til fronten, forteller Alex.

Han er sterkt imot loven, fordi folk som kan betale seg ut slipper unna. De som er fattige og som ikke har råd til å bestikke vervepatruljen, må dra til fronten.

Alex forteller om en 14-åring som nylig ble vervet i Odesa.

Ukrainsk militære passerer en buss som har blitt truffet av en russisk drone i Bakhmut. Bildet ble tatt i november.

Ukrainsk militære passerer en buss som har blitt truffet av en russisk drone i Bakhmut. Bildet ble tatt i november.

Foto: AP

Sikker død

Folk NRK møter i Odesa forteller historier om hva som skjer med dem som nå blir vervet.

Mannen som vi kaller «Maxim», sier at opplæringstiden er på en til tre måneder. Betalingen er noen få tusen ukrainske hryvnjas eller rundt 1.000-2.000 norske kroner i måneden.

«Maxim» er redd for en snarlig død.

– Selvfølgelig er jeg redd. Det er bare en vei her. Du kommer tilbake enten død eller som funksjonshemmet, sier «Maxim».

Publisert 25.04.2024, kl. 22.17

Read Entire Article