Når Colombias forsvarsminister Pedro Sánchez møter TV 2 står landet midt i en ekstremt presset situasjon.
Det er én uke siden president Donald Trump tok Venezuelas president til fange med militær makt, og rettet blikket mot flere andre latinamerikanske land.
Han kalte den colombianske presidenten Gustavo Petro «en syk mann» som solgte kokain til USA.
Videre sa Trump at han syntes et militærangrep på Colombia høres ut som «en god idé».
Presidenten reagerte med frykt, og sa at han ville ty til våpen hvis Trump gjorde alvor av trusselen.
– Vi er i fare. Trusselen er reell, den kom fra Trump, sier en skremt president Gustavo Petro i et intervju med New York Times onsdag.
Bare timer senere snakket Trump til Petro på telefon og ble enige om å møtes. Nå pågår hektisk møtevirksomhet. Sanchez og kollegaene jobber intenst med å få til en forsoning med amerikanerne.
– Det er travelt 24 timer i døgnet, sier forsvarsministeren til TV 2.
Han tar seg tid til å snakke med oss, men flere ganger under intervjuet må han håndtere løpende kriser, gi flytillatelser og koordinere arbeid mellom departementene.
Kriget mot narkokarteller
– Jeg kjenner konflikt. Jeg har stått ansikt til ansikt med død. Jeg kjenner krig, og når man kjenner til krig forsøker man å unngå det, sier han.
Petro Sanchez har nemlig 35 års erfaring fra landets luftforsvar. Han har kriget mot geriljagrupper og narkokartell.
Stemningen blir munter når TV 2 spør ham om mellomnavnet hans, Arnulfo som er en spansk versjon av det norrøne navnet Arnulf.
Han sier han er er oppkalt etter en colombiansk musiker, men blir svært begeistret når TV 2 kan fortelle om navnet norrøne betydning. Navnet betyr ørn og ulv – et navn som kombinerer den sterkeste rovfuglen og det sterkeste rovdyret i Norden.
– Kanskje det er vikingblod i meg, spøker han.
Nå er colombianeren med det norske vikingnavnet travelt opptatt med å sørge for at den spente situasjonen mellom USA og hans eget land ikke eskalerer.
– De kriminelle taper
Petro og Sanchez reiser snart til Washington D.C for å møte den amerikanske presidenten. Agendaen og budskapet er klart:
– Når nasjoner samarbeider, taper de kriminelle. Colombia og USA har hatt et sterkt forhold i flere tiår. Fienden er narkotikaen, ikke nasjonene. Dette er en stor mulighet til å styrke forholdet vårt for å bli mer effektive i kampen mot narkotikasmuglere, sier han diplomatisk.
Forsvarsministeren understreker at man må angripe problemet fra to kanter samtidig.
– Dette er også en mulighet til å forstå strategien for å redusere antall narkotikabrukere, men også strategien for å redusere produsentene.
Han påpeker at tilbudet alltid vil følge etterspørsel.
– Selv om strategiene er forskjellige, utfyller de hverandre. Slik vinner nasjonene, og de kriminelle taper, sier Sanchez.
30.000 soldater til grensen
Situasjonen i nabolandet Venezuela er spent. Colombia har iverksatt en strategi som respons på krisen.
– Situasjonen i Venezuela har endret ting. Colombias president har tatt en beslutning basert på tre strategiske linjer: Diplomatisk, humanitær og sikkerhetsmessig.
– Den diplomatiske linjen styres kun av presidenten som statsoverhode, sier Sanchez.
Når det gjelder migrasjon og sikkerhet, tar forsvarsdepartementet grep for å håndtere konsekvensene av den eskalerende ustabiliteten.
– Vi svarer med humanitær hjelp og aktiverer alle statens kapasiteter for å bistå i migrasjonen, sier han og understreker at migrasjonen i dag er normal.
Narkoledere søker tilflukt
Sikkerhetsmessig har situasjonen i Venezuela ført til en utfordring for Colombia.
– Noen narkoledere og såkalte «narkoterrorister» flytter fra Venezuela til Colombia, fordi de ikke lenger har trygge havner der.
– Derfor har vi utplassert rundt 30.000 soldater langs den 2200 kilometer lange grensen mot Venezuela for å bekjempe og slå ned på de kriminelle gruppene, sier han.
Sanchez påpeker det juridiske dilemmaet i regionen.
– Presidenten vår sier at det er nødvendig å anerkjenne folkeretten, som handler om suverenitet og respekt for andre land. Samtidig anerkjenner ikke Colombias president regjeringen i Venezuela, forklarer han.
– Mange er bekymret for at internasjonale lover ikke gjelder lenger, og at det er de mektige statene som setter reglene. Er det en bekymring du deler?
– Jeg mener at dette krever at verden snakker sammen, og stedet for det er i FN. Det er nødvendig med dialog, sier forsvarsministeren.
Ministeren er tydelig på hva som er hans hovedfokus oppi det hele:
– Fra mitt perspektiv som forsvarsminister er fokuset å bekjempe internasjonale terrorgrupper og internasjonal kriminalitet på vårt territorium ved å bruke alle tilgjengelige ressurser, sier han.













English (US)