Ungdom som har det bedre, men trives mindre

På overflaten ser resultatene positive ut: Ungdom rapporterer bedre selvfølelse, mer optimisme og større tilfredshet både hjemme og i lokalmiljøet. Likevel viser tallene samtidig at selve skolehverdagen oppleves som mer krevende og mindre meningsfull enn før.

Dette paradokset er ikke et inntrykk, det ligger tydelig i tallene.

Færre deltar, selv om det er flere elever

Årets undersøkelse hadde 2943 deltakere, ned fra 3117 i 2019. Det er en nedgang på seks prosent (-174 elever). I samme periode har elevtallet økt med fem prosent (+217 elever).

Med andre ord: Jo flere elever det er, desto færre velger å delta.

Dette kan handle om svakere engasjement, lavere motivasjon, eller en opplevelse av at undersøkelser ikke fanger det som virkelig betyr noe. Det kan også være en indikator på svekket tillit til at ungdoms stemme faktisk fører til endring.

Ungdom liker seg selv bedre – men trives mindre på skolen

Selvfølelsen er en av de mest positive trendene. Hele 43 prosent av elevene sier i 2025 at de liker seg selv slik de er, opp fra 32 prosent i 2019. Det betyr 269 flere elever som går gjennom hverdagen med en sterkere opplevelse av egen verdi.

Men samtidig faller trivselen: 55 prosent sier at de trives godt på skolen, ned fra 60. Det er 251 færre elever som kjenner glede over skolemiljøet. Flere kjeder seg, og færre opplever at lærerne bryr seg.

Dette sier at personlig styrke øker, mens skolens evne til å være et godt sted faller. Ungdommene har det bedre med seg selv, men dårligere på skolen.

Foreldre imponerer, men skolen henger etter

På hjemmebane går pilene opp: 274 flere elever er svært fornøyde med foreldrene sine i 2025.

Det er sjelden vi ser en så tydelig forbedring i relasjonen mellom ungdom og foreldre i løpet av seks år. Et styrket hjemmemiljø burde normalt smitte over på skoleopplevelsen, men det gjør det ikke. Skolen står igjen som stedet der trivselen faller.

Dette er et varselsignal for alle som jobber med ungdom: Ungdommene rapporterer trygghet hjemme, men ikke i skolehverdagen.

Tilbudene rundt ungdom svekkes

Det mest markante fallet i hele undersøkelsen er deltakelsen i fritidsklubber og ungdomshus: 149 færre deltar, en nedgang på 27 prosent.

Dette er sammen med nedgangen i deltakelse i ulike organisasjoner et uttrykk for svekkede fysiske møteplasser. Samtidig viser tallene vekst i trening, 93 prosent trener jevnlig.

Ungdom har altså sterk fysisk aktivitet, men mindre kulturell og sosial deltagelse. Det betyr færre arenaer for fellesskap, relasjoner og tilhørighet.

Helsesykepleier brukes mindre, selv om behovet ikke er borte

Bruken av helsesykepleier faller dramatisk. 304 færre elever har brukt tjenesten det siste året.

Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn en utfordring: Enten er tjenesten mindre tilgjengelig, eller så går ungdom rundt med helseutfordringer uten å bruke den hjelpen som finnes.

At dette skjer samtidig som trivselen på skolen synker, er særlig bekymringsfullt.

Færre tror på høyere utdanning, flere tror på et godt liv

Her ligger kanskje den dypeste endringen: 272 færre elever tror de vil ta høyere utdanning.

Dette skjer mens troen på et godt og lykkelig liv faktisk øker. Ungdom ser altså for seg en god framtid, men ikke nødvendigvis en akademisk framtid. Det kan handle om: endringer i forventninger, større tretthet og press, et arbeidsmarked som lokker med andre veier enn universitetet.

Uansett peker dette mot en viktig trend: Drømmen om utdanning er ikke like sterk som før.

Oppsummering: Ungdom har det bedre – men systemet rundt dem fungerer dårligere

Tallene viser: bedre selvfølelse, mer tilfredshet i hjem og lokalmiljø, lavere trivsel og tilhørighet på skolen, mindre deltakelse i fritidstilbud, mindre bruk av helsesykepleier, lavere tro på universitetsutdanning, fallende deltakelse i selve undersøkelsen.

Dette er ikke tilfeldig. Det er et mønster. Ungdommene blir sterkere, men systemene rundt dem blir svakere.

Hva nå?

Kanskje er tiden inne til å stille et nytt spørsmål: Hvordan kan skolen, kommunen og lokalmiljøet møte ungdom som er mer selvstendige, mer bevisste, men som samtidig kommer fra et samfunn med færre møteplasser, færre voksne i nærheten, og et skolesystem som ikke alltid oppleves som relevant?

Ungdata 2025 gir oss ikke bare tall. Den gir oss et ansvar.

Åpen

Åpen

Åpen