Unge sliter med å skille sant og usant: – En demokratisk trussel

– Det er en demokratisk trussel. Det er helt sentralt at man klarer å skille desinformasjon fra informasjon for at vi skal være gode, informerte borgere.

Det sier medieforsker Kristiane Ræder Kvarstein fra Universitetet i Oslo. Hun er overrasket over funnene i en ny amerikansk studie.

Den viser nemlig at unge sliter mer enn eldre med å skille sant og usant på nett.

– Det slår veldig sprekker på det bildet man har av unge som veldig kompetente mediebrukere, forteller Kvarstein.

Det samme inntrykket sitter Erik Knudsen med. Han er førsteamanuensis i medievitenskap.

– Jeg synes det var overraskende. Det første jeg tenkte da jeg så funnene, var at dette kolliderer litt med det vi vet fra før, sier Knudsen fra Universitetet i Bergen.

Tidligere har nemlig forskning vist at eldre deler mer feilinformasjon på nett. Denne nye studien viser derimot at unge har større vanskeligheter med å oppdage feilinformasjon enn eldre.

Forskning.no omtalte denne studien først i Norge.

– KI gjør det vanskeligere

Spørsmålet er om disse funnene kan overføres til norske ungdommer.

– Tja, sier Knudsen.

Elever ved Kirkeparken Videregående Skole i Moss mener falske nyheter har blitt mer realistisk:

Felles for de tre guttene er at de først og fremst leser nyheter på sosiale medier som TikTok og Instagram.

Ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024 er de langt fra alene om det:

Cirka åtte av ti 9–18 åringer får nyhetene sine fra nettopp sosiale medier.

– KI gjør det vanskeligere å skille hva som faktisk er sagt, og hva som er manipulert. Det kan være basert på helt ekte klipp, men man kan manipulere små ting som gjør at noe får en helt annen kontekst, forklarer medieviter Knudsen.

Det er akkurat vissheten om at nyhetene de leser kan være manipulert av KI, som gjør det vanskelig for ungdommene.

– KI har forbedret seg mye i det siste, så det ser ganske, ganske så ekte ut, sier Tomic.

– Et helt annet medielandskap

Selv om de tre ungdommene NRK har pratet med på ingen måte utgjør et representativt utvalg, mener Kvarstein at det viser at funnene i den amerikanske studien også gjelder her til lands.

– Vi skal ikke tenke at vi sitter trygt i båten. Det er like relevant her i Norge som i USA. Medievirkeligheten norske og amerikanske unge lever i er ulik, men den er også lik. Med slike globale plattformer som TikTok overføres det veldig lett, sier hun.

I Medietilsynets undersøkelse kommer det nemlig fram at 66 prosent av 13–18-åringer har kommet over nyhetssaker som de mistenkte var usanne det siste halvåret.

– I utgangspunktet skal vi være forsiktig med å importere disse funnene fra USA til Norge, men samtidig så er det ikke irrelevant for oss, poengterer Knudsen.

Medieviterne mener samfunnet kan ha overvurdert de unges digitale kompetanse.

Kristiane Ræder Kvarstein mener at unge har vokst opp i et annet medielandskap enn de eldre, og derfor har et mindre forhold til redaksjonelle medier.

Hun trekker også fram at unge i dag konsumerer voldsomt mye, fra ulike avsendere med ulike agendaer.

– Da er det kjempevanskelig å ha strategiene for å klare å identifisere hva ting er og sette sammen dette svære puslespillet.

– Inn i utdanninga

Knudsen mener at unge som bruker sosiale medier som kilde til informasjon, trolig har andre forutsetninger for å være kritiske til feilinformasjon på nett enn de litt eldre.

– Når vi kommer over ekte eller usann informasjon på sosiale medier tenker vi ofte ikke gjennom det vi ser. Vi tar et valg om å stole på informasjonen på noen få millisekunder.

– Da er det mindre rom for en analytisk kritisk tilnærming til informasjonen, som å stoppe opp og tenke: «Nja, her er det et eller annet som skurrer», legger Knudsen til

De to medieviterne er samstemte om at unge i dag trenger mer opplæring for å oppdage feilinformasjon på nett.

– Jeg tenker det er veldig viktig å legge det inn i utdanninga at man må lære opp unge i kritisk medieforståelse. Det er helt sentralt at man blir gode mediebrukere, for å være gode medborgere i framtiden, sier Kvarstein.

Knudsen advarer likevel mot å gå for langt i den retningen.

– Det kan kanskje slå tilbake igjen med at man plutselig er kritisk innstilt også til det NRK skriver, fordi man må ta alt med en klype salt, advarer Knudsen.