– USA løser ikke konflikter, de skaper dem

– Selv nå har man ikke et klart bilde av hva som skjer dagen etter.

Det sier Ebtesam AlKetbi til NRK. I 2018 kom hun på magasinet Arabian Business sin liste over de 50 mest innflytelsesrike kvinnene i den arabiske verden.

Hun er president og grunnlegger av tenketanken «Emirates Policy Center». Vi møter henne på kontoret hennes i Abu Dhabi.

Hun går under kallenavnet «Jernkvinnen» og er ikke redd for å si sin mening. Selv til en journalist på jobb i et land som ikke er kjent for å sette pressefrihet høyt.

Tenketanken hun driver, hevder seg å være en uavhengig golf‑tenketank med tett blikk på regional sikkerhet, Iran, energipolitikk og stormaktskonkurranse.

Selv om det nå forhandles om en endelig avtale mellom USA og Iran, er AlKetbi kritisk til hvordan golfstatene holdes utenfor.

Forhandlinger uten de berørte partene

Mens USA fokuserer på Irans atomvåpen, er golfstatenes bekymring langt mer umiddelbar: Iranske droner og missiler.

– For oss er ikke kjernefysisk kapasitet førsteprioritet, fordi ingen vil bruke det som avskrekking i et så lite geografisk område. Det vi har lidd under, er angrepene.

Hun understreker at golflandene lenge har bedt om at Irans bruk av raketter, droner og militære støttespillere (proxies) må inn i forhandlingene.

Iran har vist at de kan nå Golfen på bare fire minutter.

– Du kan ikke stole på iranerne lenger nå. Selv om vi får diplomatiske relasjoner igjen, vil vi ikke stole på dem.

Hun minner om atomavtalen fra 2015.

– Vi husker avtalen med Obama. Iran skulle ikke berike uran til 20 prosent, men under jorden fortsatte de. Israel avslørte det. Iran bryter avtaler. De lurer alltid, hevder AlKetbi.

Spillet om Hormuzstredet

Hun beskriver hvordan hun mener krigen også har gjort Hormuzstredet til et pressmiddel i Irans hender – og hvordan golflandene står igjen som de store taperne.

Tidligere var stredet ikke et tema man forhandlet om. Nå er det blitt hovedsaken.

– Nå ligger det midt på bordet, og er blitt et strategisk kort i Irans hånd, sier hun.

Selv om det skulle komme en avtale om å åpne Hormuzstredet igjen, mener hun at stredet ikke vil bli like sikkert som før.

Hun peker på at Iran allerede under blokaden har vist at de fortsatt kan ramme trafikken.

– USA kommer ikke til å bli stående i blokaden for alltid. Når amerikanerne drar, hvem kan garantere at Iran respekterer avtalen – for alltid? spør hun.

Hun minner også om at golflandene lovet Iran at amerikanske angrep ikke skulle skje fra deres territorium.

– Da amerikanerne angrep, gikk ikke Iran løs på USA først – de angrep Golfen. Hvordan skal man leve med et slikt regime? spør hun.

Ifølge henne gjør Iran dette for å vise styrke og presse USA.

– De gjør det for å vise at de kan, og at vi er svake.

Hun mener USA undervurderte hvor utsatt golflandene ville bli.

– Da amerikanerne startet krigen, regnet de ikke med at vi ville bli hovedmål for Iran. De trodde regimet i Teheran ville falle, som i Irak. Men Iran er et helt annet regime – lag på lag. Hvis du kutter ett hode, vokser det frem tjue nye, sier hun.

Spre risikoen

For Emiratene er USA fortsatt helt sentralt, men krigen har gjort det tydelig at landet må spre sine sikkerhetspartnere.

– USA er uunnværlig for oss. Men samtidig må vi spre forsvarssamarbeidet. I denne krigen har vi kjøpt og brukt systemer fra Italia, Israel og andre, sier hun.

Under krigen ble det meste av lufttruslene stanset av Emiratenes eget forsvar.

– UAE har bygget åtte lag med forsvarssystemer. Det er derfor 98 prosent av missilene fra Iran ble avskåret.

Trump og amerikansk egeninteresse

Forholdet til USA beskrives som komplisert. Selv om USA er «uunnværlig», mener AlKetbi at stormakten i stor grad styrer etter egne interesser og ser på regionen som en brikke i et større spill mot Kina.

– Jeg klandrer ikke Trump. Han ser etter sitt lands interesser. Men amerikanerne valgte det som var i deres interesse, ikke i golfstatenes interesse.

– Avhengigheten av USA er farlig. Europa må også være forberedt på et – hva om USA ikke er der? sier hun.

En lekse til et «passivt» Europa

Eksperten sparer ikke på kruttet når hun beskriver Europas rolle i konflikten. Hun mener europeiske land har vært altfor avhengige av USA og for trege til å ta grep.

– Europa hadde en sjanse til å bringe en internasjonal løsning til Hormuzstredet, i stedet for å overlate det til amerikanerne. Nå tar USA ledelsen, og Europa er bare en mottaker, ikke en deltaker.

Hennes klare råd til europeiske beslutningstakere er å stå sammen for å få reell innflytelse:

– Opptrer dere kollektivt, skaper dere styrke ved å komme sammen. Da har dere innflytelse.

På spørsmål om hvordan dette vil ende, er analysen dyster. Hun ser en region preget av ustabilitet og en iransk ledelse som prioriterer regimets overlevelse foran folkets lidelser.

– Så hva blir overskriften på din neste analyse?

– Jeg vil vente til dette er over, men kanskje: «Ingen krig, ingen fred». Det er situasjonen vi er i. Og konsekvensen er at alle lider, unntatt amerikanerne.

Interessert i mer utenriks? Hør podkasten til Urix: