Nylig nådde tre krigsskip fra USA kysten av Venezuela.
Skipene, med et mannskap på 4000 personer, skal brukes i kampen mot såkalt narkoterrorisme.
I går utførte soldatene sitt første dødelige angrep.
– Med mine ordre har USAs militære styrker utført et dødelig angrep mot Tren de Aragua-narkoterrorister, skrev president Donald Trump på plattformen Truth Social i går kveld.
I tillegg skal USA ha minst fire andre krigsskip i Karibia.
USAs president Donald Trump ga selv ordre om å angripe båten, som han mener fraktet narkotika til USA.
Foto: Brian Snyder / Reuters / NTBElleve personer døde i angrepet som skal ha skjedd i internasjonalt farvann. Trump påstår at personene om bord smuglet narkotika og at de var på vei til USA, rundt 3000 kilometer lenger nord.
8. august ble det kjent at Trump hadde signert et direktiv som gir Pentagon fullmakt til å bruke militærmakt på utenlandsk territorium mot narkotikakarteller.
Tidligere var det politiets ansvar å begrense strømmen av narkotika.
President Trump hevder også at Tren de Aragua-kartellet er under kontroll av Venezuelas president Nicolás Maduro.
– Ansvarlig for massedrap, narkotikasmugling, sexhandel og volds- og terrorhandlinger rundt om i USA og på den vestlige halvkule, skrev han videre.
USAs krigsskip USS Sampson (DDG 102) lå til kai i Panama by før det, og to andre krigsskip, satte kursen mot venezuelansk farvann i helga.
Foto: AFPDoblet dusøren for Maduro
Angrepet skjer etter uker med et stadig mer anspent forhold mellom USA og Venezuela.
Fra før har USAs regjering kalt Venezuelas president Nicolás Maduro «verdens største narkotikasmugler», noe Maduro selv nekter for.
Venezuelas president Nicolás Maduro ønsker ikke USAs krigsskip i eget farvann og har mobilisert sivilforsvaret.
Foto: AFPMaduro er «en trussel mot vårt lands sikkerhet», sa USAs justisminister Pam Bondi tidligere i august.
– Derfor har vi doblet dusøren for ham til 50 millioner dollar, sa hun videre.
Venezuelas president Nicolás Maduro «verdens største narkotikasmugler» og «en trussel mot vårt lands sikkerhet», mener USAs justisminister Pam Bondi.
Foto: ReutersUSA mener nå at Maduro er ansvarlig for å smugle narkotika inn i USA og knytter ham til de venezuelanske kriminelle gruppene «Cartel de los Soles» og «Tren de Aragua», samt det meksikanske Sinaloa-kartellet.
To av tre ble terrorstemplet av USA i februar i år.
USA sendte påståtte medlemmer av gruppen Tren de Aragua fra landet til det beryktede CECOT-fengselet i El Salvador tidligere i år. Senere ble flere, som mener de ikke har noe mer gruppen å gjøre, løslatt til Venezuela i et fangeutveksling.
Foto: AFPMaduro benekter det hele, men også Mexicos president Claudia Sheinbaum har betvilt påstanden om Maduros tilknytning til kartellene.
– Vi pleier å si at dersom de har bevis for det, så må de vise det. Vi har ingen bevis som fører til ham, sa hun på en pressekonferanse tidligere i august.
Mexicos president Claudia Sheinbaum har advart Donald Trump mot å militært angripe påståtte karteller i andre land, som hennes eget. Mexicansk etterretning har ingen bevis for at Maduro knyttes til kartell, forteller hun.
Foto: AFPVil forsvare Venezuela
I Venezuela er 4,5 millioner mennesker i sivilforsvaret kalt inn til tjeneste.
– For å respondere på deres militærpress, har vi erklært maksimal beredskap for å forsvare Venezuela, sa Maduro mandag.
«Jeg verver meg» står det på plakaten til en kvinne som støtter regjeringens vervekampanje for å stå imot USA. Før helga marsjerte tilhengere i hovedstaden Caracas.
Foto: APFoto: AP
«For fedrelandet skal vi vinne», er et av slagordene i støttekampanjen til regjeringen.
Foto: APIfølge Venezuelas president Nicolás Maduro ble det satt opp 15 000 vervekontorer rundt om i landet for å forberede hæren på angrep fra USA.
Foto: AFP
Den autoritære presidenten mener USA kommer «etter venezulansk olje» og at USA har funnet opp historien om narkotikasmugling fra hans land.
Det sør-amerikanske landet har verdens største påviste oljereserve, anslått til over 300 milliarder fat.
– De kommer etter oljen og gassen i Venezuela og de vil ha den gratis, sa Maduro etter angrepet i går.
Han er sterkt imot tilstedeværelsen av krigsskipene utenfor venezuelansk farevann.
Venezuelas regjering ber nå folk melde seg til hæren for å stå imot truslene fra USA. Her driver soldater en rekrutteringskampanje i hovedstaden Caracas i helga.
Foto: AFPTidligere i uka, advarte Maduro mot at USA ønsker et regimeskifte i Venezuela.
– Åtte militærskip med 1200 missiler og én atomubåt siker mot Venezuela. Dette er ekstravagant, uberettiget, umoralsk og en kriminell og blodig trussel, tordnet Maduro.
President Nicolás Maduro samlet sin innenriksminister Diosdado Cabello, forsvarsminister Vladimir Padrino López og kone Cilia Flores under en militærøvelse før helga.
Foto: AFPDobbeltspill
Venezuela-ekspert Geoff Ramsey, ved tankesmien The Atlantic Council i USA, har ingen tro på at USA nå vil angripe Venezuela direkte.
– Trump-administrasjonen kommer ikke til å utføre noen type bevæpnet intervensjon i Venezuela. Det har Trump-administrasjonen sagt tydelig selv, sier Geoff Ramsey til NRK.
Venezuela-ekspert Geoff Ramsey tror ikke USA gjør alvor av krigsretorikken mot Maduros regime.
Foto: The Atlantic CouncilHan tror at Trump-administrasjonen prøver å blidgjøre ulike velgergrupper.
Nylig lettet USA på sanksjonene mot Venezuela slik at det nordamerikanske oljeselskapet Chevron igjen drive med oljeboring i landet og eksportere det til USA.
Det skjer samtidig som USAs regjering angriper Maduro og nå sender krigsskipene.
Råoljetankeren Kerala blir brukt av USA-selskapet Chevron til å frakte olje i Venezuela. USA har igjen lettet på sanksjonene mot Venezuela etter at de ble innført som følge av valgfuskanklager mot Maduro i fjor.
Foto: Reuters– Til sjuende og sist ser vi et USA som tar en beslutning om å oppheve sanksjonene mot Venezuela og som deretter søker politisk dekning for å unngå kritikk, sier Ramsey.
Han tror Trumps regjering er interessert i å samarbeide med Venezuela, slik de to landene de siste månedene har samarbeidet om å deportere venezuelanske migranter rett fra USA og direkte til Venezuela.
Det til tross for at verdenssamfunnet med USA i spissen har anklaget Maduro for å ha jukset til seg valgseieren i fjor.
– USA driver nå med en veldig vanskelig balansegang, der de kritiserer og truer Maduro samtidig som de gjør forretninger med ham. På et tidspunkt vil vi nok se at Washington må velge mellom disse to tilnærmingene, sier Geoff Ramsey.
Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast:
Publisert 03.09.2025, kl. 06.49 Oppdatert 03.09.2025, kl. 07.57