Usikker framtid for Tobias og Oslofjordfiskere: – Vi står klare til å bidra

– Det kom som et sjokk, sier daglig leder i Færder sjømat, Tobias Bech.

Kunngjøringen om nullfiske de neste ti årene førte til sterke reaksjoner i fjor sommer.

30. desember 2025 leverte Bech sin siste rekefangst før forbudet ble innført 1. januar.

Nå er framtiden usikker, men rekefiskeren i Færder ser optimistisk på de nye mulighetene som regjeringen legger opp til.

Nesten 100 millioner kroner lyses ut til naturrestaureringstiltak i Oslofjorden.

Færder sjømat er allerede godt i gang. Det siste året har de hatt et samarbeid med Vestfold fylkeskommune om å ta opp spøkelsesteiner.

– Vi har fiskebåter, fiskemottak og mange dyktige fiskere med på laget vårt. Vi står klare til å delta, og vi ønsker å være med, sier Bech.

Han har selv sett hvilke skader gamle teiner kan gjøre, og mener den nye ordningen vil være vår tids største naturrestaurering.

– Hvis du har sett alle de spøkelsesteinene vi har tatt opp, og ser kysttorsken ligger der, avmagra og fæl, den holder på å dø, og så kan du sette den ut igjen. Sjøpølsene og vekstene på teinene tyder på at de har ligget der lenge, sier han.

Håper på rask behandling

Søknadsfristen for ordningen med restaurering i Oslofjorden er 15. januar.

Klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen (Ap) håper mange fiskere vil søke og få støtte.

– De sitter på en unik kompetanse om Oslofjorden, og den må vi ta i bruk. Det kan gi en helt annen kraft i naturrestaureringsarbeidet i Oslofjorden fremover, sier Eriksen.

Flere fiskere har tatt kontakt om hva de kan få støtte til, forteller han.

Innkjøp av nytt utstyr og arbeidstimer til restaureringstiltak er noe av det som dekkes gjennom ordningen, opplyser Eriksen.

– Når vi først har måttet innføre et sånt forbud for å klare å snu tilstanden i fjorden, så syns jeg det er utrolig positivt at det er mange fiskere som ønsker å bidra med den kompetansen som de har, sier han.

Det er også satt av 15 millioner kroner til omstillingsmidler for fiskere.

Bekymret for at andre får pengene

Yrkesfiskere i Østfold uttrykte i desember misnøye med at kompensasjonsordningen ikke er på plass før forbudet ble innført.

Sør-Norges Fiskarlag frykter også at andre enn fiskerne vil få pengene til opprydding.

– Vi er bekymret for at dette er en generell ordning som forskningsmiljøer, frivillige organisasjoner og andre som er vant til å søke om tilskuddsmidler, kjenner til, mens fiskerne ikke har den type kompetanse til å skrive søknader om prosjektmidler, sier han.

De er positive til ordningen med miljøtiltak, men mener den burde vært mer tilpasset fiskerne.

– Vi skulle ønske at dette kunne vært avklart i forkant, slik at fiskerne visste hva de hadde å forholde seg til, sier han.

– Avgjørende for å drive videre

I Færder sier rekefisker Tobias Bech at de statlige tilskuddsmidlene er avgjørende for å kunne drive videre.

– Det er helt essensielt. Vi har investert tungt i både reketråler, krepsetråler, fiskemottak og båter. Vi er avhengig av at regjeringa kommer opp med arbeidspakkene og inviterer oss med til å bruke infrastrukturen, slik at vi ikke får for mye dødtid, sier han.

Han vet ikke om eller hvor mye penger han vil få gjennom ordningen, og mener søknadene må behandles fort.

– Vi håper at midlene blir raskt fordelt ut, så vi kan gå i gang med jobben og at vi ikke blir liggende for lenge i land.