- Frp, Høyre og Sp beskylder regjeringen for løftebrudd overfor Hurtigruten og Havila Kystruten.
- Opposisjonen krever at finansminister Jens Stoltenberg rydder opp.
- Hurtigruten frykter en regning på 277 millioner kroner hvis de ikke får betalt tilbake penger fra staten.
– Dette tærer på tilliten til Finansdepartementet når de har lovet én ting, men gjør noe annet. Det er derfor et enormt tillitsbrudd. Her må finansministeren rydde opp, sier Frp-nestleder Hans Andreas Limi til VG.
Hurtigruten og Havila Kystruten frykter at de blir sittende igjen med en kjemperegning på 277 millioner kroner.
Siden 1. januar 2024 har norske skip i innenriks kvotepliktig sektor betalt mer for CO2-utslippene sine enn det Stortinget har bestemt. Rederiene mener at regjeringen for over to år siden lovet å betale tilbake ekstraregningen.
Limi peker på at norske rederier er i hard konkurranse med internasjonale konkurrenter.
Han mener at det er urimelig at norske rederier skal lide økonomisk når andre land har brukt kortere tid på å avklare avgiftsendringer på CO2-avgiften.
Dette er saken
I statsbudsjettet for 2024 vedtok Stortinget en lavere CO2-avgift for å hindre at norske aktører skulle utkonkurreres av utenlandske aktører med lavere utslippskostnader.
Bakgrunnen for det norske avgiftskuttet var at skipene nå både måtte betale for klimakvoter og betale CO2-avgift for drivstoffet.
Den lavere avgiften for skipsfarten måtte bare avklares med EFTAs overvåkningsorgan ESA først. Dette organet følger opp hvordan Norge, Island og Liechtenstein følger opp EØS-avtalen.
Avklaringen fra ESA kom den 13. februar i år. Ordningen ble innført fra 1. mars. Spørsmålet nå er om rederiene får betalt tilbake for differansen mellom den vedtatte satsen og det de faktisk betalte fra 1. januar 2024 til 1. mars i år.
– Vi forventer at finansministeren ordner opp og får på plass refusjonsordningen som ble lovet. Det er fullstendig uakseptabelt at rederiene ender opp med regningen når byråkratiet somler, og dette strider imot tidligere lovnader fra Finansdepartementet om at det skulle gis refusjon, sier Limi.
Danmark innførte et lignende avgiftskutt allerede fra 1. januar i fjor, ifølge Rederiforbundet.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum var finansminister da saken ble bestemt i 2024. Hans kollega, Sps Geir Pollestad, reagerer kraftig:
– Det er viktig at tydelige politiske løfter som Finansdepartementet selv har gitt blir fulgt opp. Det gjelder uavhengig av om regjeringen har byttet finansminister, sier Pollestad til VG.
– Hurtigruten er viktig for Norge. Det er ikke slik at alle løfter faller bort, selv om det er endringer i regjeringen, sier han.
Stortingsrepresentant
Høyre ber også Ap-regjeringen rydde opp.
— Nok en gang løper regjeringen fra sine egne løfter. Dessverre har uforutsigbarhet for næringslivet og løftebrudd fra Støre blitt hverdagskost. Nå må de rydde opp, skriver Høyres Bård Ludvig Thorheim i en SMS til VG.
Statssekretær i Finansdepartementet
Den norske ordningen ble innført 1. mars i år, etter å ha blitt godkjent av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Regelendringene gjelder fremover i tid.
VG har forelagt kritikken til Finansdepartementet. De viser til en tidligere uttalelse fra statssekretær Ellen Reitan (Ap).
– På spørsmålet om refusjon, har dette budsjettmessige konsekvenser og må derfor behandles i den ordinære budsjettprosessen, skrev Reitan onsdag i en e-post til VG.
– Rimelig at det blir gitt refusjon
I statsbudsjettet for 2024 gikk regjeringen inn for en refusjonsordning fra 1. januar samme år, men bestemte seg før revidert budsjett for at de i stedet ønsket en ordning der rederiene kunne bunkre opp til en lavere sats direkte fra registrerte næringsdrivende.
Støre-regjeringen sa da i revidert budsjett for 2024 at det er «rimeleg at det blir gjeve refusjon for avgift for månadene som har gått».
Finansdepartementet la til grunn at «det vert gjeve refusjon for perioden 1. januar og fram til det direkte fritaket vert innført».
Pollestad sier at det ikke er noen tvil om hva hans partikollega Vedum mente den gangen:
– Nei, jeg mener at det var veldig tydelig i proposisjonen, sier han.
– Vi så at det ble dobbel avgift en periode og skulle endre systemet, men så ville vi rydde opp på et senere tidspunkt. Det er en veldig naturlig lesning av proposisjonen, sier Pollestad.
– Hvis det skulle være en betinget refusjonsordning, så burde man ha tatt opp de betingelsene på en tydeligere måte. Det er viktig at næringslivet skal kunne stole på det som Finansdepartementet skriver i et dokument til Stortinget. Selv om Stortinget har mye makt og regjeringen er svak, så er det likevel regjeringen som må følge opp regjeringens politikk og løfter, sier han.
Peker på regjeringen
Finansdepartementet mener at det kun har vært snakk om å gi en eventuell refusjon for deler av 2024. De opplyste onsdag at det aldri ble aktuelt fordi ordningen ikke ble innført dette året.
– De bruker sin egen somling som unnskyldning for å løpe fra en regning. Det er Finansdepartements ansvar hvor lang tid det tar å få på plass en endring. Lovnaden som var gitt må ligge fast uansett. Prinsippet var at de ikke skulle få dobbel avgift, sier Pollestad.
– De tok ikke forbehold om begrunnelse eller hvem som var årsak til at det tok tid. Finansdepartementet la til grunn et prinsipp, som nå må følges opp, sier han.
– Er dette noe Senterpartiet vil prioritere i forhandlingene om revidert budsjett?
– En veldig god regel er at Finansdepartementet følger opp det de selv har skrevet og sagt. Det gjelder i denne saken også. Dette mener jeg regjeringen selv må håndtere i revidert budsjett, sier han.

3 days ago
5








English (US)