1 hour ago
1
TV 2s eksperiment med Tiktok-feedene til en hel skoleklasse viser hvordan hver enkelt bruker lever i hver sin boble.
Og hvor lite kontroll de selv føler at de har over det de blir servert.
– Algoritmene er så gode at de mister tidsperspektivet når de sitter og skroller, sier Alexandra Palm, analytiker i Opinion.
Ingen ser det samme
TV 2 ba en klasse ved Nordahl Grieg videregående skole i Bergen om å sende oss skjermbilder av de fire første Tiktok-videoene de fikk opp en tilfeldig dag. Resultatet var talende:
Ingen fikk opp de samme videoene.
Elev Peter Norheim er ikke overrasket.
– Hvis jeg for eksempel ser på treningsinnhold, får jeg gjerne mye reklame for treningsprodukter, sier han.
– Innholdet blir skreddersydd for enkeltpersoner, og vi ser over tid at mediebruken blir mer passiv, sier Alexandra Palm.
Hun står bak rapporten «UNG 26», som kartlegger unges medievaner.
Hun sier at unge brukere i langt mindre grad enn tidligere søker opp innhold selv, eller følger profiler og merkevarer.
De lar heller algoritmene servere seg.
– Derfor opplever mange at de nærmest ikke har kontroll over hva de blir eksponert for, sier Palm.
Flere elever kjenner seg igjen i beskrivelsen.
– Som om hjernen råtner
Lina Levinsen sier hun ofte blir sittende og skrolle lenge, uten at det egentlig var planen.
– Jeg føler ikke at jeg har brukt tiden min på noe jeg har likt, egentlig, sier Levinsen.
I Opinions ferske rapport «UNG 26» forteller mange unge at feedene deres fylles av innhold de opplever som «brain rot».
– Dette er innhold som bare er fyllmasse. Som nærmest gjør at hjernen deres råtner. Eller gir en følelse av at hjernen råtner, sier Palm.
Algoritmisk polarisering
Når hver enkelt bruker lever i hver sin boble på sosiale medier, frykter mange økt politisk polarisering.
Det gjelder også klassen på Nordahl Grieg videregående, der mer enn halvparten av elevene rekker opp hånden når vi spør.
– Det er interessant å se at flertallet rekker opp hånden på dette spørsmålet, sier Palm.
– I vår undersøkelse, «UNG 26», ser vi at det har vært en økning fra i fjor i dem som opplever at sosiale medier bidrar til økt politisk polarisering.
– Jeg tror det å havne i et ekkokammer er verst for de som ikke har et sterkt nettverk rundt seg, sier Are Habbestad Lekven i klasserommet.
Flere av ungdommene peker på at personifiserte feeder og tendenser til polarisering ikke nødvendigvis gjenspeiler hvordan de opptrer i virkeligheten.
– Jeg mener det er bra at vi har forskjellige meninger og forskjellige ting vi ser på. Hvis alle hadde sett det samme, ville det blitt kjedelig, både i samtalen rundt middagsbordet og i vennegjengen, sier elev June Middleton.
Beskytter seg selv
Mange ungdommer beskytter seg selv ved å slutte å følge kontoer eller profiler de ikke liker.
– 43 prosent av unge mellom 15 og 25 år har faktisk sluttet å følge profiler fordi de antyder at de har andre verdier enn dem selv, sier Palm.
Hun kaller dette en form for «algoritmisk selvregulering» – også den drevet av systemene i appene, ikke av personlig valgfrihet.
– Det gir jo mening at vi gjør det, men det kan lett føre til at vi kommer inn i et ekkokammer, sier Hermine Lyssand Nordtveit.
– At vi kun hører ting som vi interesserer oss for, eller meninger vi selv har.
– Sterkere enn viljestyrken
Palm sier det står respekt av at ungdommer forsøker å regulere sin egen nettbruk.
Men hun er skeptisk til om det er mulig å vinne kampen mot algoritmene.
Skjermtiden øker år for år.
– Denne bevisstheten alene er ikke nok til å bryte mønsteret, når algoritmene faktisk er designet for å være sterkere enn viljestyrken.
English (US)