V for Vendetta – og Vieri

«Cosa ne pensi dell'incontro con la Norvegia?». Det hakket da jeg sa det. Eller leste det opp fra et krøllete ark revet ut av en notisbok.

Den italienske stjernespissen bare så på meg og ristet oppgitt på hodet.

Jeg så ned på arket og prøvde å uttale spørsmålet igjen.

«Cosa ne pensi dell'incontro con la Norvegia?». Da jeg så opp, var spilleren gått videre for lengst.

Året var 1998. Det var VM i fotball i Frankrike, og jeg følte at jeg hadde fått den verste utfordringen som var mulig å oppdrive.

Oppdrag Vieri

Som fersk og forvirret NRK-reporter ble jeg sendt på italiensk pressetreff i Marseille med ett eneste oppdrag:

Å skaffe et intervju med mannen som Norge fryktet mer enn noen andre i den kommende åttedelsfinalen.

En drepende effektiv spiss som hadde skåret i alle tre VM-kampene Italia hadde spilt så langt i Frankrike – og i tillegg var beryktet for sin påståtte arroganse.

Mannen som til min dype fortvilelse hadde gått videre i det italienske presseteltet, het nemlig Christian Vieri, og var altså mannen det norske forsvaret for enhver pris måtte stoppe hvis de skulle forlenge VM-eventyret videre inn i en sensasjonell kvartfinale.

Norges evige nemesis

Det var klart for åttedelsfinalen, altså første cuprunde, og Italia skulle igjen møte Norge, som kom rett fra en helt sensasjonell seier mot Brasil.

Italia hadde møtt Drillos disipler også fire år tidligere på sin vei mot finalen i VM i USA.

Målvakt Gianluca Pagliuca ble utvist tidlig i kampen i East Rutherford i juni 1994 etter å ha tatt ballen med hånda utenfor straffefeltet.

Hele Norge været avansement til sluttrundene allerede etter to kamper, etter å ha slått Mexico 1–0 i åpningskampen.

Men Historien hadde noe den ville si.

Som at Italia alltid slår Norge når det virkelig teller.

Selv med bare ti menn på banen.

Vi har skåret i Marseille

Den eneste gang Norge hadde vært i et VM før dette, tilbake i 1938, var det vinn eller forsvinn allerede fra første kamp.

Der møtte Norge selvsagt regjerende verdensmester Italia, også da på selveste Stade Vélodrome i Marseille.

Norge var gode, og kampen gikk til ekstraomganger. Der avgjorde Italia avgjorde med et mål som i all ettertid har blitt påstått var en klar offside. Bildebeviset finnes ikke.

Så urettferdighetens myte kommer til å leve til evig tid.

Den om de slu italienerne som fikk hjelp av den tyske dommeren.

Uten at italienerne brydde seg overhodet. Italia endte med å bli verdensmestere i 1938, som de hadde blitt det i 1934 – og som de ble det i 1982.

Tidenes idrettsøyeblikk

Og som de nesten ble det i 1994. Kun en bom i straffesparkkonkurransen av superstjernen Roberto Baggio skilte italienerne fra deres fjerde VM-tittel.

I stedet ble det Brasil som fullførte kvadrupelen først.

Fire år senere var det altså brasilianernes tur til å få seg et ekte fotballsjokk.

Ydmykelsen mot Norge på sankthansaften i 1998 var første gang Brasil tapte en gruppespillkamp i et VM siden 1966.

For Norge var det tidenes mest ekstatiske idrettsøyeblikk.
Og er det fortsatt.

I hvert fall frem til sluttsignalet i Milano 16. november 2026.

Seieren over Brasil gjorde uansett at Norge for første gang gikk videre fra gruppespillet.

Og selvsagt var Italia neste motstander.

Veien til åttedelsfinalen fire dager etter Brasil-kampen gikk via et stort telt utenfor Stade de France i Marseille.

De italienske stjernene skulle møte pressen etter siste trening før kampen mot Norge.

Sammen med den tålmodige fotograf Geirr Larsen fra Bodø skulle jeg, som av fortsatt uforståelige grunner var sendt til VM for NRK, intervjue spillerne om forventningene før møtet med Drillo-fotballen.

Et dårlig utført oppdrag

Jeg ble minnet på hvor meningsløst det hele føltes da jeg denne uka så Erik Thorstvedt rote smilende rundt i Moldova på jakt etter den italienske landslagssjefen Gennaro Gattuso – med en jukselapp i hånda med spørsmål på italiensk.

Slik var det også i 1998. Ved inngangen til presseteltet i Marseille sto en brysk mediesjef og sa «only Italian». Solo italiano.

I ren desperasjon fikk jeg en italiensk journalist til å skrive ned noe som lignet et par fornuftige spørsmål.

«Cosa ne pensi dell'incontro con la Norvegia?», ble altså det første.

Hva tror du om møtet med Norge?

Det nærmet seg allerede prisvinnende journalistikk.

Målmann Pagliuca, forsvarskjempen Bergomi og flere andre italienere svarte høflig, om enn overbærende.

Det var da jeg så han nærmet seg, han alle ville snakke med: Den fryktede målmaskinen Vieri.

Han som i tospann med Alessandro del Piero var den som var utsett til å senke Norge.
Italia senker alltid Norge i VM.

Men jeg fikk altså aldri høre hva Vieri trodde om den kommende kampen.
Han orket ikke høre mer på stotringen min på italiensk.

Dypt skamfull måtte jeg melde fra til mine sjefer om ikke-utført oppdrag.

En middelmådig motstander

Dagen etter var det kamp.

Bare et drøyt kvarter var spilt da et Norge i sjelden ubalanse ble lurt av, jo da, Christian Vieri, som snek seg inn i rommet mellom midtstopper Dan Eggen og venstreback Stig Inge Bjørnebye og løp alene mot målmann Frode Grodås.

Målet ble det eneste i en ellers skuffende tam åttedelsfinale.

Vieri avsluttet med dét Drillos gloriøse tid som landslagstrener for Norge.

Egil Olsen hadde sagt han sluttet den dagen Norge var slått ut av VM.

Jeg var intervjuer på indre bane og fikk høre en sur og skuffet Olsen betegne Italia som «en middelmådig motstander» rett etter kampslutt.

Men de middelmådige italienerne var i kvartfinalen i VM og skulle møte vertsnasjonen Frankrike.

Norge reiste hjem. Til det som skulle bli 28 lange år med VM-tørke.

Nå er det straks vår tur igjen. Mens Italia står i fare for å gå glipp av sitt tredje VM på rad, som er en nasjonal fiasko så stor at vi nordmenn ikke helt kan fatte det.

Allerede da de ikke kvalifiserte seg til VM i Russland i 2018 skrev BBC:

Åtte år senere er Norge på vei til å fjerne både tomatsausen og bunnen i tillegg.

Bobo fra Australia

Dagen etter kampen mot Italia leste jeg en engelsk avis på en kafé i havna i Marseille.

Den hadde en lengre artikkel om Christian Vieri, også kjent under kallenavnet «Bobo».

Den italienske stjernespissen som slet med mobbing både fra sine egne lagkamerater og publikum.

Grunnen? Vieri hadde vokst opp i Australia og ble beskyldt for fortsatt å snakke mye bedre engelsk enn italiensk.

Denne søndagen i november 2026 er det Norge som endelig skal få sin VM-hevn, eller «vendetta», som det så lyrisk heter i Italia.

Norge – og en forvirret reporter fra NRK.