Vant han over autisme?

Når Donald Trump beskriver autisme som en «forferdelig, forferdelig krise», forteller både autister og deres familie at de blir urolige.

Mange føler skam, og dras inn i betente debatter om diagnoser som autisme og ADHD.

FORTSATT GODE VENNER: Forfatteren har daglig kontakt med sin far Mark. Foto: Harper Collins

En ny bok skrevet av en tidligere Fox-profil, amerikaneren Leland Vittert (43), kan leses som et innlegg i den debatten.

Han er autist og for øvrig republikaner. I «Born Lucky» er hans påstand at farens strenge oppdragelse reddet ham.

Han er svært takknemlig overfor faren, som foreskrev armhevinger, hard trening i å være «normal», disiplin og null spesialbehandling.

Da forfatteren besøkte antiwoke-podkasten Honestly nylig fikk episoden tittelen «Hvordan én mann overvant sin autisme».

Vittert forteller hvordan han øvde på å avlære autistiske trekk. Programleder og medietopp Bari Weiss fremstår dypt fascinert over at det går an å bli «frisk».

NYHETSANKER: Leland Vittert jobber i NewsNation, er gift og har gode venner. Han er naturligvis fortsatt på spekteret. Foto: Harper Collins

Dette krasjer med synet til mange aktivister i det som kalles nevrodiversitetsbevegelsen som legger vekt på at autister må få være seg selv.

De hevder at autisme bare er en av mange naturlige måter å være menneske på.

Mange sier at det ikke er autisme som skaper mistrivsel, men miljøet som ikke er tilpasset måten deres hjerner fungerer på.

De krever bedre tilrettelegging i skole og på jobb, for eksempel med mindre lyd, mindre grupper og mer ro.

Noen krever også en unnskyldning, slik de skeive har fått, for å ha blitt sendt i uønsket terapi.

Forfatter Vittert beskriver i boken derimot hvor nødvendig det er å maskereå maskereÅ «maskere», altså skjule sine autistiske trekk for å passe inn med småsnakk og tillært øyekontakt.. Han forteller om en tung oppvekst med intens mobbing, også fra lærere. Og at faren ble hans eneste venn.

Men hans løsning var ikke være seg selv.

Budskapet er at du må endre deg, fordi samfunnet endrer seg ikke for deg.

Forfatteren støtter Robert Kennedy Jr.s jakt på en årsak for å stanse «epidemien».

SNAKKER OM EN EPIDEMI: Robert F. Kennedy Jr. og Donald Trump. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB

Og vi ser uten tvil en sterk økning i autisme i Vesten.

Heller ikke i Norge er utviklingen problemfri. En stor del av økningen i unge uføre knyttes til slike diagnoser, uten at norske myndigheter har et klart svar på hvorfor det øker. De ser også en økning i mer alvorlig barneautisme.

FIKK SKYLDEN: Donald Trump advarer mot smertestillende som Tylenol, uten at vitenskapsfolk knytter pillene til autisme. Foto: Hannah Beier / Reuters / NTB

En viktig forklaring er at flere fanges opp.

På 1980-tallet var autisme forbundet med barn som utagerte og manglet språk. Folk som bare var sære, geniale eller bygdeoriginaler fikk ingen diagnose.

I dag er dette snudd.

PÅ SPEKTERET: Elon Musk har selv snakket om sin diagnose. Foto: Nathan Howard / Reuters / NTB

Elon Musk og Greta Thunberg er blitt autismens superstjerner. På TikTok kan du synge med på «I have autism»-sangen og se klipp fra «A-laget».

Autisme kan bli en identitetsmarkør i sosiale medier. «For meg er det fantastisk å være autistisk», er tittelen på en kronikk i The Guardian.

Slikt øker påstander om «smitte». Men autisme kan selvsagt ikke spres som et virus. Likevel har terskelen for å sette diagnosen endret seg over tid.

SUPERKRAFT: Den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg har snakket om diagnosen som en styrke. Foto: Zoubeir Souissi / Reuters / NTB

Felles for mange av debattene er jakten på forklaringer i kulturen og engstelsen for raske samfunnsendringer.

I Danmark skrev en sosialdemokrat nylig at økningen skyldes oppdragelse og foreldre som ikke setter grenser.

I Aftenposten antydes en sammenheng mellom autisme og skjermbruk.

Forskningen støtter ingen av påstandene.

Dette er snarere reaksjonær panikk som dukker opp parallelt med at det er blitt mindre tabu å være på spekteret.

Samtidig som autister opplever mer likebehandling, møter de altså også tilbakeslag.

Så har historien vist at det er mulig for minoriteter å endre kulturen og vinne store seiere.

Men uroen er her. Autisme er ikke lenger bare et medisinsk tema. Det er blitt kulturkrig.

Og det å «overkomme» autisme er naturligvis ikke mulig.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.