Våpenet er usynlig. Nå gjørPutin det igjen

2 hours ago 2

Utenriks

Midt i kaoset i forholdet mellom USA og Europa, raser krigen i Ukraina videre. Palle Ydstebø mener å se en endring fra Europas side.

KRIGSEKSPERT: Palle Ydstebøs vurdering av situasjonen er at frykten for at USA skal vende Ukraina ryggen, ikke kommer til å påvirke Europa i kampen om Grønland. Foto: Simen Askjer / TV 2

Publisert 21.01.2026 11:42 Sist oppdatert 15 minutter siden

Donald Trumps sterke ønske om å ta Grønland har utløst en krise i Europa.

Samtidig raser krigen i Ukraina videre. Russlands president og hans styrker har igjen begynt å benytte seg av et «usynlig» våpen.

Denne vinteren har de nemlig igjen brukt kulda som våpen, ifølge ukrainske myndigheter, eksperter og vestlige allierte.

I ned mot 20 minus har Russland angrepet energinettet – noe som har ført til store strømbrudd i vinterkulda, som igjen nekter sivile varme, lys og rennende vann.

Før helgen uttalte Kyivs ordfører, Vitalij Klitsjko, at hovedstaden kun har halvparten av elektrisiteten den trenger.

– Kyiv har omtrent bare halvparten av elektrisiteten den trenger, når den nå står overfor sin alvorligste energikrise under krigen, etter bølger av russiske angrep på infrastrukturen, sa ordføreren til nyhetsbyrået Reuters.

Videre sa Klitsjko at energikrisen som nå er et faktum, er den vanskeligste utfordringen hovedstaden har møtt siden Russlands invasjon.

På et tidspunkt tirsdag denne uken, var over 335.000 innbyggere uten strøm etter nok et russisk angrep.

– EU høyner innsatsen

USA har lenge vært avgjørende for Ukrainas evne til å overleve. Samtidig har det vært håp om å få på plass en fredsavtale.

Det har lagt begrensninger på Europas mulighet til å svare på Grønland- og toll-truslene, er det blitt sagt.

Krigsekspert Palle Ydstebø tror ikke frykten for at USA kan vende ryggen til Ukraina er så stor at den legger hindringer for EU.

– Trump har i praksis vendt Ukraina ryggen allerede, sier Ydstebø, som er sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen og en av Norges mest brukte eksperter på krigen.

– Gitt siste omdreining i saken, så virker det som at EU høyner innsatsen, legger han til.

Bjørn Olav Knutsen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), er på sin side klar på at han tror Europa og EU frykter at USA vil vende Ukraina ryggen.

– Nå er det jo sånn at europeisk sikkerhet i økende grad blir et europeisk ansvar. Det er det som er utfordringen nå i dag, og som EU nå diskuterer. Det har man egentlig diskutert lenge før denne Grønland-episoden kom opp, sier Knutsen til TV 2.

Men i likhet med Ydstebø, tror ikke han at krigen i Ukraina vil snevre inn handlingsrommet til Europa og EU.

– EU vil ikke legge bånd på seg. De er villige til å ta i bruk de virkemidlene som de anser nødvendig for å svare på den utfordringen som kommer fra USA. Alle virkemidler er på bordet, forteller Knutsen og presiserer at militærmakt er utelukket.

– Har overtatt

Når det kommer til USA sin bistand til Ukraina, peker Ydstebø på at de under Trump i praksis har stanset militær bistand til Ukraina, selv om de fortsatt støttes med etterretning og mindre leveranser av luftvern.

– Europa og Ukraina står nå i praksis for alt militærmateriell Ukraina bruker i krigen, inkludert artilleriammunisjon og det amerikanske materiellet europeere kjøper fra USA, sier Ydstebø.

Forsker Knutsen ved FFI, som har europeisk og transatlantisk sikkerhetspolitikk som sin spesialitet, er klar på at det må fortsette.

– Vi i Europa må gjøre alt vi kan for å bistå Ukraina slik at de kan forsvare sin territoriale integritet og suverenitet. Europa må sitte i førersetet for å bistå Ukraina i så måte, sier Knutsen.

Ydstebø mener USA nå i mindre grad enn før er avgjørende for Ukrainas evne til å overleve.

Også på etterretning, som er ett område flere har ment at USA ikke kan erstattes på, viser Europa nå handlekraft, understreker Ydstebø.

– Sammen med ukrainsk egenproduksjon har Europa i stor grad overtatt, sier han.

Frankrike viser muskler

Ydstebø viser til at Frankrikes president Emmanuel Macron forrige uke sa at franskmennene nå står for to tredeler av etterretningsstøtten til Ukraina.

– Ukrainas egenkapasitet på etterretningssiden er nok også økt, og europeiske Nato-land har helt siden invasjonen støttet med ulike former for innhenting og annen etterretningsstøtte, sier Ydstebø.

Macron kom med tallet i en nyttårstale til det franske militæret.

– Mens Ukraina var ekstremt avhengig av amerikansk etterretning, kommer to tredeler av det fra Frankrike hvis man ser det over ett år nå, sa Macron.

Det står i kontrast til hva Volodymyr Zelenskyjs stabssjef Kyrylo Budanov sa i desember om at Kyiv er kritisk avhengig av Washington, påpeker Reuters.

Nyhetsbyrået forsøkte å få en kommentar fra Ukrainas militære etterretningsbyrå, som ikke ville si noe om det.

– Etterretning er normalt et lukket felt, så lite kommer ut, så det ligger nok også politiske grunner til at Macron gikk offentlig ut, legger han til.

Når det gjelder luftvern, som er kritisk viktig, har USA fortsatt stor betydning.

– Men der selger de til europeiske land, de støtter ikke selv, sier Ydstebø.

FT: Grønland-strid stikker kjepper i hjulene

Europeisk motstand mot USAs ambisjon om å overta Grønland og mot Donald Trumps fredsråds kommer i veien for en Ukraina-avtale, skriver Financial Times.

På Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos denne uka var det planlagt å kunngjøre en avtale om langvarig støtte på totalt 800 milliarder dollar til Ukrainas gjenoppbygging etter en eventuell våpenhvile, ifølge avisa.

Kunngjøringen er imidlertid utsatt da det er stor uenighet mellom USA og EU-land om Grønland og Trumps forslag til et fredsråd som skal ta beslutninger om Gaza og andre globale konflikter. Det sier seks embetsfolk til Financial Times.

– Ingen er i humør til å skape stor blest rundt en avtale med Trump akkurat nå, sier en av dem, som også slår fast at Grønland og fredsrådet overskygger det som var ventet å bli et stort fokus på Ukraina på møtet i Davos.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa tirsdag at han kun vil dra til Davos dersom dokumenter om sikkerhetsgarantier fra USA og gjenoppbyggingsplanen kan undertegnes der.