Våre barn må bli dødssyke av anoreksi før de kan få livreddende behandling. Det hadde vært utenkelig om det var kreft.

Våre barn må bli dødssyke av anoreksi før de kan få livreddende behandling for psykiatriens dødeligste sykdom, skriver anonym forelder. Foto: Jan T. Espedal

Systemet er så kraftig underfinansiert at du ikke får døgnplass før det er akutt fare for organsvikt og dødsfall. Det er den brutale realiteten.

To fortvilte foreldre er bekymret for anoreksibehandlingen hos Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup). Problemet er ikke Bup. Problemet er at det mangler behandlingstilbud for dem som er for syke for Bup.

Situasjonen hadde vært utenkelig om sykdommen var kreft. Samfunnet ville aldri tillatt å vente med nødvendig behandling av et kreftsykt barn før det var akutt risiko for dødsfall. I psykiatrien er dette hverdagen.

Mitt barn har livstruende anoreksi og har vært gjennom hele behandlingskjeden for anorektikere: fra Bup til dagopphold, akuttinnleggelse, langvarig døgnbehandling og tilbake til Bup.

Den brutale realiteten er at systemet er så kraftig underfinansiert at du ikke får plass i døgnrammer før det er akutt fare for organsvikt og dødsfall. Det var først når en bekymret lege på Bup kunne fortelle at mitt barn var i grenseland på samtlige kriterier for intensivinnleggelse på Ullevål, at vi slapp inn i døgninstitusjon. Intensiv døgnbehandling var nødvendig for å få anoreksien under kontroll.

Årsaken er at det kun er seks døgnplasser som skal dekke all psykiatri for cirka 30.000 ungdommer i Oslo. Derfor er det bare de aller sykeste som får plass.

Dette medfører et stort vakuum for dem som er for syke til behandling hos Bup, men som ikke er syke nok for døgninstitusjon. I dette vakuumet reduseres Bups rolle til å holde pasienten i live. Man får tett somatisk oppfølging, men pasienten er for syk til å være mottagelig for terapi. Konsekvensen er at sykdommen får sterkere fotfeste.

Én god og én dårlig nyhet til slutt: Det høres uvirkelig ut, men det er mulig å bli frisk fra anoreksi. Det finnes høykompetent hjelp med nødvendige ressurser om man er syk nok.

Den dårlige nyheten er at politikerne og Oslo universitetssykehus (OUS) ikke vil betale prisen. I fjor ble budsjettet til døgnavdelingen foreslått kuttet med 10 prosent. Det er innlysende at det vil bli vanskeligere å få hjelp for Oslos sykeste ungdommer.

Slik er altså systemet: Våre barn må bli dødssyke av anoreksi før de kan få livreddende behandling for psykiatriens dødeligste sykdom.