Varmen forvandler byene til glohete «øyer»: – Vi begynner å få dårlig tid

Jordbærkroneisen smaker godt.

– Isen er god uansett, og jeg nyter norske sommerdager, sier Marit Vea (V), byråd for miljø og samferdsel i Oslo, til NRK.

Men hun innrømmer at det hviler et alvor over sommervarmen som nå har kurs fra Europa mot Norge.

Dette er Europas andre hetebølge i år.

Særlig storbyer er hardt rammet. På et satellittbilde med overflatetemperaturen i Europa, ser man flere «varmeøyer» – storbyene som tydelige, rødglødende flekker.

Oslo er ikke skånet for den såkalte varmeøyeffekten.

Det krever tiltak.

– Vi er i gang, men vi begynner å få dårlig tid. Så denne innsatsen må vi bare ha full trøkk på fremover, sier Vea, under skyggen av et ungt tre i Øvre Slottsgate i Oslo sentrum.

Glohete byer

Flere europeiske land advarer om varmen, som er forårsaket av et høytrykk som beveger seg nordover på kontinentet.

Bilder fra Europas storbyer viser innbyggere og turister som i rundt 40 grader sleper seg gjennom gater dekket med asfalt og brostein. Hus i stein og mur suger til seg og holder på varmen fra solstrålene.

– Det er sånn vi har bygd byer i gamle dager. Med asfalt og betong og få trær og lite vegetasjon. Det skaper disse ekstremt varme områdene, sier Vea.

Samtidig viser bilder hvordan folk i Europa flokker seg til badesteder og parker for å kjøle seg ned. Mange steder er det satt opp fontener som spruter vann ut av bakken, eller sprayer lette, små dråper ut i lufta.

Øverst: barn leker i en fontene i Madrid på tirsdag. Under: To kvinner kjøler seg ned med en lett dusj i Lille i Frankrike på mandag.

Oscar del Pozo / Francois Badias / AFP / AP / NTB

Vann lar folk og dyr kjøle seg ned. Trær gir verdifull skygge, men slipper også ut vann. Vanndamp er også med på å senke temperaturen i lufta.

– Trærne kan absorbere varmen, sier forsker Maria Korkou ved Norsk institutt for naturforskning (Nina) til NRK, under St. Hanshaugens svale tredekke.

– Asfalt kan bli mer enn 60 grader, sier hun.

Ekstra varmt i sentrum og i Groruddalen

Korkou har vært med på å lage en ny rapport om varmeøyeffekten i Oslo. Den viser at områder i Oslo sentrum og et strekk opp langs Groruddalen er ekstra sårbare.

Varmeøyeffekten kan heve temperaturen med inntil 4 grader, forteller Korkou:

– Den største konsekvensen er for folkehelsen. Eldre og barn er mest sårbare.

I Kvernerbyen i Oslo står høye hus i stein tett i tett. Men det er også mulig å kjøle seg ned, og trær gir skygge.

Frode Fjerdingstad / NRK

Men Oslo er ikke like utsatt som andre storbyer i Europa.

– Oslo har høy tredekning, det gjør varmeøyeffekten mildere, sier Korkou.

St. Hanshaugen i Oslo. Trær gir skygge, men er også med på å kjøle ned lufta.

Frode Fjerdingstad / NRK

Rapporten identifiserer likevel en rekke barnehager, skoler og pleiehjem i byen som kan ha behov for tiltak.

– Vi er i gang med å få mer grønt i barnehager, og vi ser på hva vi kan gjøre for å få grønnere skolegårder, sier Marit Vea.

Byråden påpeker flere positive konsekvenser av en «grønnere» by, utover lavere temperaturer:

– Det er også med på å håndtere mer vann, en annen konsekvens av klimaendringene. I tillegg skaper det hyggeligere nabolag.

Flere byer i Europa satser nå på treplanting. Aten har et mål om å plante 5000 trær i året.

Trærne kommer godt med når det i helga er varslet opp mot 30 grader i Oslo.

– Vil du klare å nyte helga?

– De det går utover, er jo gjerne de eldre og de som er yngst, som ikke har den reguleringen av temperatur som friske voksne har, så jeg tenker jo litt ekstra på det, sier Vea.

– Men jeg oppmuntrer jo alle til å nyte sommerdagene likevel, understreker hun.

Det plantes nye trær i Oslo. De gir skygge, men kjøler også ned lufta.

Frode Fjerdingstad / NRK

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: