Varsel­lampene blinket rødt og millionene forsvant - så snudde det

UNNUNNUniversitetssykehuset i Nord-Norge klarte ikke å levere helsetjenester innenfor fristen. Det kostet dem hundrevis av millioner kroner i økte utgifter – i tillegg til lengre ventelister.

Helseministeren besøker UNN, og er fra seg av begeistring over snuoperasjonen.

Han forteller at han i Helsedepartementet har et «trafikklyssystem» med rødt, gult og grønt lys for ventelistene til de ulike sykehusene i landet.

Der har UNN blinket rødt, fram til i høst.

– Nå er det i snitt grønt over hele linjen for første gang. Det er utrolig imponerende, sier han.

– Det er om lag 2500 færre pasienter som venter, altså som står i den såkalte helsekøen.

I november i 2024 var det 20,8 mill. kroner i fristbruddskostnader ved UNN. I november i år er tallet nede på 1,3 mill. kroner. Over hele året ligger det an til at UNN sparer omtrent 90 millioner kroner, fordi de behandler pasienter selv – i henhold til tidsfristen i loven.

Skandale-ordning

Fristbruddordningen gjenstand for økonomiske skandaler det siste året.

Avisa Nordlys i Tromsø avslørte i fjor grove svakheter i ordningen – manglende kontroll, skyhøye fakturaer – og at sykehusene ikke hadde mulighet til å kontrollere tjenestene som ble gitt til pasienter.

Avsløringene har ført til at Økokrim har aksjonert mot ett av selskapene som har tilbudt tjenester gjennom fristbruddordnignen – Spesialistlegene AS. Den daglige lederen i selskapet, Miriam Angell, er siktet for bedrageri av hundretalls millioner kroner fra Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset i Nord-Norge.

– Gitt hvordan denne saken har blitt fremstilt av Helse Nord og media, ser vi frem til at saken blir opplyst. Min klient har svart på de spørsmål som er stilt og vil fortsette å bidra til å gi et korrekt bilde av saken, sa Angells forsvarer Caterina Håland Gaeta til VG i november.

– Burde vært avdekket

Dermed går det mot at saken skal gå sin gang i rettsvesenet.

– Det er veldig alvorlige anklager, og store beløp. Dette er jo fellesskapets midler, som skal gå til gode helsetjenester. De skal ikke gå til noe annet. Nå er dette en er jo en sak som skal gå i rettssystemet, så jeg får være forsiktig med å uttale meg om denne saken konkret. Men det er en svært alvorlig sak, sier Vestre.

– Hva tenker du om at det ikke var dere, men avisen Nordlys som avdekket dette?

– Jeg er glad for en granskende presse, men dette burde våre systemer ha avdekket. Åpenbart.

Fakturerte for glemt Rubiks kube

En tilsynsrapport utarbeidet for Statsforvalteren i Nordland slo fast at selskapet gjennomgående har overfakturert ved behandling av pasienter. De trekker fram at selskapet blant annet har fakturert én times arbeid, fordi en mor til en pasient ringte for å spørre om sønnen hadde glemt en Rubiks kube etter behandling.

Vestre rister på hodet av eksempelet.

– Sånne type eksempler viser jo at det har vært for dårlig kontroll og for dårlig styring.

Han forteller regjeringen også har endret hvem som skal ha ansvar for fristbrudd-kontraktene med de private aktørene. Det blir slutt på at Helfo – en statlig etat, skal ha kontrakt og kontroll med behandlingen pasientene får gjennom fristbrudd-ordningen.

– Vi flytter det til de regionale helseforetakene. Da tror vi at vi får bedre faglig kontroll, for de er nærmere å kunne vurdere hva som er faglig riktig.

Vil beholde ordningen

Til tross for at ordningen har hatt omfattende mangler, mener Vestre at det er viktig at den består.

– Fristbruddordningen er en veldig viktig pasientrettighet, og den har vi tenkt å beholde.

– Hvis vi setter en frist, og vi ikke klarer å levere på den, så skulle det bare mangle at pasienten får hjelp et annet sted. Men vi må ha kontroll på at pengene går til behandling.

Han erkjenner likevel at det har vært omfattende mangler og feil med ordningen.

– Ordningen har ikke fungert helt optimalt. Det har vært for dårlig kontroll på kostnader og kvalitet og uklare ansvarsforhold.

Roser de ansatte

UNN-direktør David Johansen sier det er de ansatte som skal ha æren for at sykehuset har klart å kutte kostnadene.

– Nå begynner vi å få bedre og bedre kontroll på den daglige driften i UNN, men vi har fortsatt et stort etterslep på vedlikehold og investering i medisinteknisk utstyr.

Han sier det har lyktes med snuoperasjonen ved å øke kapasiteten:

– Særlig innen psykisk helse og rus. Det er jo der de store summen er, sier direktøren.

– Hvorfor har dere ikke tatt grep tidligere, når det har vært såpass store summer å spare?

– Å bygge opp egen kapasitet har tatt tid. I tillegg har det vært utfordringer med mangel på fagfolk. Og vi har fremdeles en jobb å gjøre.