Ved et stykke norsk regnskog

– Det er mye forurensing, mange krefttilfeller og hudkreft, sier Antonia da Costa Pantoja.

Fra huset sitt ser hun de mange fraktskipene på den brede Pará-elva, en del av Amazonas-munningen i Brasil.

Her kan man ikke lenger bade, forteller hun.

Bak de grønne tretoppene til høyre peker hun på alumina-raffineriet til Hydro.

– Jeg er bekymret for barnebarna mine, sier hun.

Hver morgen fjerner hun svart støv og sand fra inngangen til huset sitt, som hun mener er forurenset.

Selv fikk hun hudkreftbehandling i fire år.

– Legene sa det kommer av forurensningen og at jeg må flytte til et annet sted om jeg vil bli frisk.

Verdens største aluminaraffineri

En fergetur fra byen Belém, selve porten til Amazonas nord i Brasil, ligger havnebyen Barcarena.

På 70-tallet bestemte militærdiktaturet i landet at Barcarena kommune skulle bli et industrisenter.

Her har norske Hydro vært med på å drive det som er verdens største aluminaraffineri utenfor Kina siden 90-tallet.

Slik har Hydro blitt den klart viktigste hjørnesteinsbedriften i det som er en av Brasils fattigste kommuner.

På 2000-tallet kjøpte selskapet seg helt opp i raffineriet og smelteverket.

Men med på kjøpet kom også konfliktene. I årevis har deler av lokalbefolkningen beskyldt Hydro for forurensning.

For der, i den ellers flate regnskogen, ligger tonnevis av rødslamavfall som et massivt berg i landskapet.

Avfallet blir til når bergarten bauksitt omdannes til alumina ved å bruke etsende kaustisk soda.

Råstoffet alumina brukes senere til å lage aluminium.

Det største deponiet er 60 meter på det høyeste. Det er omtrent to kvadratkilometer stort.

Det tok ikke lang tid før rettssakene mot Hydro begynte å komme.

Vitnet mot Hydro

– Her fisket vi mye, vi fikk mye karpefisk, sier nabo Sandra Morin.

Hun står ved en sideelv til elva Murucupi ikke langt fra rødslambassenget. En gang var elva full av liv.

Men tilbake i 2009 var det et stort utslipp her, mener hun.

Sandra vitnet om fiskedød i en brasiliansk domstol som i fjor dømte Hydro skyldig for forurensning i 2009.

Det benekter Hydro, som har anket dommen.

– Det er en kamp mot en gigant. Mens vi møtte i retten med en statsadvokat, møtte Hydro Alunorte med 12 advokater, sier hun.

For flere år siden påviste forskere fra det føderale universitetet i Pará både aluminium og bly i drikkevannet.

Over 90 prosent av prøvene hadde blynivåer over landets tillatte maksgrense.

De tok også prøver av håret til Sandras barn, i regi av føderale påtalemyndigheter.

– Det er ikke bare aluminium, det er kadmium, bly, krom og nikkel, sier Sandra og blar i barnas papirer.

Hårprøvene ble så sammenlignet med en kontrollgruppe i et ikke-industrielt samfunn.

Aluminiumnivåene var 27 ganger høyere enn kontrollgruppen.

Flere av metallene er kreftfremkallende eller trolig kreftfremkallende, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Ifølge journalister i nettmagasinet Sumaúma økte kreftdødsfall i Barcarena med 636 % fra 2000 til 2022, mens befolkningen bare doblet seg.

Det var langt flere krefttilfeller enn gjennomsnittet i Brasil eller delstaten Pará.

Men det finnes ingen studier som viser årsakssammenheng mellom industrien og krefttallene.

– På et tidspunkt kommer vi til å måtte ‘utvinne befolkningen’ i stedet for å utvinne noe annet, fordi folk er fulle av tungmetaller, sier Sandra.

Men tallene kan også tolkes på en helt annen måte, ifølge Hydro.

Fordi vannet fra brønnen ikke kan drikkes, får Sandra utlevert rent drikkevann fra kommunen.

– Ingen grunn til bekymring

– Dataene vi har viser ingen grunn til bekymring, heller ikke med tanke på helse, sier talsperson Giuliana Silvana Larice i Hydro.

Hun har i en årrekke vært Hydros miljøsjef og bor i Brasil. Ifølge Larice er det ikke flere sykdommer i Barcarena enn andre steder i landet.

– Vi har sett på grunnvannet i regionen og sammenlignet det med en rekke relevante parametere med helserisiko-nivåer. Alle nivåene vi har målt i Barcarena-regionen er langt under nivåene som kan utgjøre helserisiko, sier hun.

Hydro har en rekke innvendinger mot krefttallene og mener «økningen i realiteten ikke er vesentlig når dataene settes i kontekst».

Ifølge informasjonsdirektør Halvor Molland ser kreftdødeligheten i Barcarena i 2002 ut til å være «grovt underrapportert», mens 2022-tallene nærmer seg «forventede verdier».

– Faktisk er den fortsatt langt under både Oslo og Norge og den globale kreftdødeligheten, skriver Molland.

Men det beroliger ikke alle.

Oppgitt over rettssystemet

For å påvise forgiftning må man analysere blodet, ikke håret, forteller kjemiforsker Simone Pereira ved det Føderale universitetet i Pará (UFPA).

Det var hun og kollegaene som utførte håranalysene av Sandra sine barn.

– Hår viser eksponering over mange år. Det er et utskillingsorgan, men det avhenger mye av stoffskiftet til hver enkelt, sier hun.

Men blodprøvene, som ble utført av lokale helsemyndigheter, ble aldri publisert, forteller hun.

Forskeren sukker. Hun og kollegaene har også analysert elvevann, jorda og fisken.

Forurensning i luften er det ingen som vet noe om, forteller hun.

At det skulle ta 16 år å få en tingrettsdom for 2009-utslippet i Brasil, mener hun er uholdbart.

– Rettsprosessene fører ingen vei, sier hun og fortsetter:

– Vi har ikke oppnådd noen ting med studiene. Ingen har blitt fengslet, ingen har betalt erstatning, ingen har tatt vare på disse menneskene. Alt er som før, sier hun.

– Jordsmonn rikt på metaller

Hydro kjenner godt til kritikken og har bestridt forskernes studier i en rekke rettsprosesser.

Fordi Amazonas og delstaten Pará er rike på mineraler som aluminium, er det naturlig å drive utvinning i regionen, skriver informasjonsdirektør Halvor Molland til NRK.

– Det er ikke uvanlig å finne spor av aluminium og bly i grunnvann, skriver Molland og viser til en forsker som fant naturlige forhøyede nivåer i nordøstlige Pará.

– Spesielt i en region der jordsmonnet er rikt på metaller og utvasking av metaller fra jord til grunnvann er særlig utbredt.

Men for selskapet skulle 2009-hendelsen vise seg å være liten sammenlignet med det som ble Hydro største krise noensinne.

«Hydro-skandalen»

«På vegne av selskapet, vil jeg si unnskyld til lokalbefolkningen, myndigheter og samfunnet», skrev Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i en pressemelding i mars 2018.

Måneden før hadde det regnet voldsomt i Barcarena, til og med for en regnskog å være.

Rødfarget vann sto oppetter bygningsveggene inne på industriområdet.

Naboene klaget på forurenset drikkevann, magevondt, oppkast og frykt for utslipp fra det enorme avfallsbassenget.

Hydro nektet for forurensende lekkasjer, men noen uker senere kom andre innrømmelser:

«Vi har sluppet ut ubehandlet regn- og overflatevann i Paráelven. Det er fullstendig uakseptabelt og brudd på det Hydro står for», skrev Hydrosjefen videre.

Brasilianske myndigheter tvang Hydro til å halvere produksjonen.

Avfallsdeponiene ble stengt. Det ventet millionbøter. Ansatte ble sendt på ferie og milliarder ble tapt i inntekter.

Samtidig forpliktet Hydro seg til å investere 191 millioner kroner i lokalsamfunnet.

Renseanlegget skulle forbedres. Selskapet skulle få et bedre forhold til naboene, selv om de fastholdt på at nivåene hele veien var på et ufarlig nivå.

Men ikke alle ble fornøyde.

Se NRK Brennpunkts dokumentar om Tauá-samfunnet fra 2018.

Kaller området Tsjernobyl

– Om jeg er redd? Nei, ikke i det hele tatt.

Carlos Espíndola klatrer opp i toppen av palmene for å plukke acaí-bærne sine.

Han og familien ble kastet ut av et territorium vest for Barcarena på 70-tallet under militærdiktaturet, men for snart 10 år siden kom han og flere tilbake.

Men nå tilhører området norske Hydro, som har kjøpspapirene. Carlos og naboene kan bli tvunget ut av hjemmene de har bygd seg.

– Hydro vil ha territoriet vårt for å lage deponeringsbassenger for avfall, sier lederen for Tauá-samfunnet, som i hovedsak består av etterkommere etter urfolk og afrikanske slaver.

– De dreper våre vannkilder, har tatt fra oss retten til å fiske og nå vil de ta fra oss retten til å drive med dyrehold og plantedyrking, sier han.

De ulike industrielle selskapene i kommunen forurenser og gjør folk syke, mener han.

– Dette er Amazonas sitt svar på Tsjernobyl.

Rundt Hydros aluminiumsanlegg i Brasil lever urfolk som det norske selskapet vil ha fjernet. Politikk, penger og forurensing skaper problemer for Hydros eventyr i regnskogen.

Mener regnskogen er lite egnet

En liten motorbåt tar miljøhistoriker Simon Lobach inn i Amazonasregnskogen.

I årevis har forskeren reist hit for å studere aluminiumsindustrien og hvordan den påvirker samfunnene i Amazonas.

– Feilen er å produsere aluminium i regnskogen fordi nedbørsmengden som faller her gjør at de giftige substansene lett kommer ut i naturen, sier forskeren ved Universitetet i Wien i Østerrike.

– I tillegg er ikke Amazonas like tom som folk har trodd. Det er mange som bor her.

Fordi det er mange industrier i Barcarena, kan selskapene lettere komme seg unna, mener han.

– Ingen vet helt sikkert hvilket selskap som er ansvarlig for hvilken del av skadene. Det er det juridiske spillet som utspiller seg i Barcarena, sier Lobach, som også har gjort feltarbeid ved raffinerier i Venezuela og Surinam.

Dette er ikke et problem som spesielt gjelder Hydro, men et aluminiumsproblem, mener historikeren.

– Overalt hvor aluminium produseres, er det lignende konflikter, sier han.

Hydro vant i Nederland

For seks år siden gikk innbyggere i Barcarena til massesøksmål mot Hydros datterselskaper og Norsk Hydro ASA i Nederland.

Ni innbyggere i Barcarena og foreningen Cainquiama representerte rundt 40 000 brasilianere og krevde kompensasjon for helse- og miljøskader.

– Jeg ble veldig opprørt over denne saken, sier miljøaktivist Maria do Socorro Silva, som leder foreningen Cainquiama.

I høst vant Hydro søksmålet.

– Dommeren sa at det ikke kan bevises at forurensningen kommer fra Hydro, at de har begått en forbrytelse, sier hun.

Men dommen tok ikke hensyn til hendelsene i 2009 eller 2018, heter det i dommen. «Saken ble avvist både på juridisk og faktisk grunnlag», skriver Hydros informasjonsdirektør.

– Her vil ikke engang dyrene spise frukten vår, men det gjør vi, sier Silva.

Okkuperer Hydros område

I Tauá-samfunnet hvor Carlos bor, er familiene klar over at Hydro ønsker å ta tilbake området.

Han og naboene blir kalt okkupanter.

Stadig ønsker de velkommen nye innflyttere. Når de eventuelt kan bli kastet ut, er fortsatt usikkert.

– Det ligger ikke i vårt blod å gi opp. Det ligger i vårt blod å kjempe, sier han.

Interessert i mer fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast: