Venezuela om fredsprisvinneren: Regnes som rømling om hun kommer til Oslo

Nobelprisvinner og opposisjonsleder María Corina Machado lever i skjul. Det har hun gjort siden presidentvalget i hjemlandet Venezuela i fjor.

Et valg opposisjonen sier de vant og får støtte av flere uavhengige kilder.

Men president Nicolás Maduro som har styrt landet med jernhånd siden 2013, erklærte valgseier.

– Ved å oppholde seg utenfor Venezuela mens hun har flere pågående etterforskninger mot seg, vil hun bli ansett for å være på rømmen, sier riksadvokat Tarek William Saab til nyhetsbyrået AFP.

Han sier hun er anklaget for «sammensvergelser, oppfordring til hat og terrorisme».

María Corina Machado får prisen for sin kamp for demokratiet i Venezuela.

Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes sa til NRK sist uke at hun kommer til nobelseremonien i desember om hun kan.

– Hun selv er tydelig på at hun kommer. Samtidig må vi vite at det er en farefull ferd fordi regimet i Venezuela har sagt veldig tydelig at «hun vil vi ta av dage», sa Frydnes.

– Vi står på terskelen til en ny tid

Machado la tirsdag ut en ny video og et «Manifest for frihet» på Instagram. Der sa hun at «det lange og voldelige maktmisbruket fra dette regimet er i ferd med å ta slutt».

– Vi står på terskelen til en ny tid, sa Machado.

Hun har flere ganger sagt at Maduros dager er talte. Det hun skriver er ikke veldig forskjellig fra det hun har sagt tidligere.

– Men det er interessant at det kommer nå og at hun faktisk setter seg ned og skriver et sånt manifest.

Det sier Benedicte Bull, professor ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo til NRK.

Hun mener likevel det er noen nye signaler fra Machado.

– Det er et tegn på at hun prøver å distansere seg fra en del aktører på ytre høyre side som også er ganske autoritære. Det gjelder ikke minst Trump. Men det vil hun selvfølgelig aldri si høyt, sier Bull.

Hun mener at Machado er tydelig på demokrati i manifestet og viser til at hun skriver mye om stemmegivning og menneskerettigheter.

– Det er jo ikke noe som er veldig sterkt vektlagt f.eks. i Maga-bevegelsen.

– Beskjed til det amerikanske folk

USA har bygd opp en militær styrke i Karibia som er den største siden Cubakrisen, ifølge Bull. Sist helg kom også verdens største hangarskip, USS Gerald R. Ford, til området.

Samtidig har USA fått sterk kritikk for angrepene på båter i Karibia og Stillehavet som Trump-administrasjonen hevder har smuglet narkotika.

Det er ikke lagt fram bevis for påstandene.

FN mener det kan dreie seg om utenomrettslige henrettelser.

Da Machado ble tildelt Nobels fredspris i oktober, dedikerte hun prisen til Trump og hyllet den amerikanske lederen.

Fredsprisvinneren har fått sterk kritikk for ikke å ha tatt avstand fra den amerikanske opptrappingen.

Kritikere hevder hun støtter militære aksjoner for å få kastet president Maduro.

Maduro på sin side har beskyldt USA for å fabrikkere en krig med et mål om å styrte ham.

Bull mener dette bakteppet er noe av årsaken til at Machado nå har skrevet et manifest.

– Det ene er at hun blir kritisert for å gå i ledtog med ytre høyre som ofte er antidemokratisk. Og det andre er at hun ønsker å holde på USAs oppmerksomhet.

Bull peker spesielt på at Machado lover økonomisk frihet og politisk liberalisme i Venezuela om det blir et regimeskifte.

– Det er nok også en beskjed til USA og det amerikanske folk om at her er det store muligheter. For amerikansk business og amerikansk økonomisk engasjement, sier Bull.

Rik på olje

Venezuela har en av verdens største oljereserver og store mineralressurser. I manifestet skriver Machado at Venezuela kan bli en slags energihub i Latin-Amerika.

– Det sitter jo selskaper på gjerdet og bare venter på at det blir en regimeendring, sier Bull.

Mange frykter et amerikansk angrep mot Venezuela etter den militære opptrappingen i Karibia.

På tross av den økte spenningen, åpnet Trump denne uka opp for samtaler med Venezuelas president, Nicolás Maduro.

Maduro svarte raskt at han er klar til å møte Trump ansikt til ansikt.

Men fortsatt ligger verdens største krigsskip like utenfor Venezuelas kyst.

– Militær intervensjon ikke Machados første prioritet

Bull har tidligere sagt i et intervju med NTB at det er «åpenbart at Machado bidrar til å egge til et potensielt amerikansk angrep».

Men hun understreker at Machado aldri har bedt om en militær invasjon direkte, men at Maduro «må fjernes med makt».

Likevel skriver Machado om demokratiske verdier i videoen og manifestet.

– Jeg syns heller ikke det er noen motsetning her. Det er hennes logikk at en sånn intervensjon skal fjerne Maduro-regimet. Og at det skal bane veien for et demokratisk Venezuela.

Bull mener likevel at Machado ville fortrukket at USAs militære press i Karibia hadde ført til et kupp gjennomført av venezuelanske militære eller at Maduro hadde trukket seg.

– Jeg tror ikke militær intervensjon er Machados første prioritet. Men hun mener at maktbruk utenfra må til for å få endret regimet i tråd med venezuelanernes ønsker. Og hun har jo litt rett i det. Det blir ikke noe rettferdig valg i Venezuela på ganske lang tid, sier Bull.