Venstre vil gjøre videregående mer fleksibel

DEBATT: Rogaland trenger flere fagarbeidere, flere lærlinger og flere unge som er rustet for arbeidslivet. Da har vi ikke råd til at ungdom faller mellom stolene i skolesystemet.

Venstre vil gjøre videregående mer fleksibel. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Likevel er det fortsatt altfor mange som ikke fullfører videregående opplæring. For den enkelte kan det bety en langt vanskeligere vei inn i voksenlivet. For samfunnet betyr det tapte muligheter, tapte ressurser og større utenforskap.

Derfor innførte Venstre fullføringsreformen i 2021 da Guri Melby (V) var kunnskapsminister. Reformen ga flere unge rett til å fullføre videregående og var et viktig grep for å sørge for at flere får en plass rundt arbeidslivets bord, ikke bare en plass på sidelinjen.

Må følges opp

Men en reform er lite verdt dersom den bare vedtas i Oslo og ikke følges opp ute i virkeligheten. Dessverre ser vi nå at fylkeskommunene er satt til å bygge hus uten å få utdelt nok materialer. Staten har gitt nye oppgaver, men finansieringen har ikke holdt tritt. Resultatet er pressede skolebudsjetter, vanskeligere prioriteringer og mindre rom for å følge opp elevene som trenger det mest.

Derfor ber Venstre på Stortinget nå om at Ap-regjeringen legger fram en egen finansieringsplan for å sikre at fullføringsreformen faktisk kan gjennomføres slik den var ment. Det burde være en selvfølge at når staten lover mer, må staten også betale mer.

For Rogaland er dette avgjørende. Vi vet at næringslivet vårt skriker etter kompetanse innen industri, teknologi, helse og omsorg. Samtidig vet vi at ikke alle elever passer inn i den samme firkantede skoleboksen. Noen lærer best teoretisk. Andre trenger en mer praktisk eller fleksibel vei fram.

Fra papiret til livet

Da holder det ikke å gi folk en rett på papiret. Vi må også bygge en skole som faktisk gir dem mulighet til å lykkes.

Venstre vil derfor gjøre videregående mer fleksibel. Flere elever bør få mulighet til å ta fag i et mer modulbasert løp, der man kan konsentrere seg om færre fag av gangen og bygge kompetanse steg for steg. For mange kan nettopp det være forskjellen på å møte veggen og å mestre.

Skolen må også rustes for fremtiden. Kunstig intelligens har allerede gjort sitt inntog i klasserommene, og lærerne må ha verktøyene de trenger for å styre teknologien, ikke bli styrt av den. Alle skoler bør ha tilgang til låste nettlesere og gode digitale løsninger som sikrer rettferdig vurdering og bedre læring.

Fundamentet i skolen

Og vi må satse på lærerne våre. Dyktige lærere er fundamentet i en god skole. Da må de også få reell tilgang til etter- og videreutdanning slik at de kan møte nye utfordringer med oppdatert kunnskap.

Venstre vil ha en skole som ser hele eleven. En skole som stiller krav, men som også forstår at ikke alle går samme vei til målstreken. For det viktigste er ikke bare at unge får begynne på videregående. Det viktigste er at de får hjelpen de trenger til å komme helt fram.