Menneskeheten må få styring på seg selv og se sin egen begrensning. Jorden er vårt hjem og må forbli det!
Det er over 50 år siden det var bemannede ferder til månen. Det er mange grunner for at dette stoppet opp. Månelandingene var et prestisjeprosjekt i den kalde krigen og et vågestykke med enorm risiko for at romfarere ville forbli på månen.
Siden har flere land sendt ubemannede romfartøyer til månen og drevet undersøkelser der. Ubemannet utstyr gir oss levende bilder fra landskapet på Mars og analyser derfra. Sovjet har tidligere landet på Venus og vi har fått noen klare bilder fra helvetet der. De ytre planeter med måner er blitt fotografert og vi vet en del om hvordan det står til der. Disse sondene forlater solsystemet og har lenge sendt budskap tilbake. Alt dette er helt fantastisk.
Men romalderen har lært oss at verden utenfor vår egen klode er fiendtlig og at mennesket ikke har noen plass der. Her på jorden er vi skjermet fra skadelig stråling gjennom jordens magnetfelt. Vår organisme er tilpasset den tyngdekraft som fins her. De bemannede romstasjonene i jordnær orbit er delvis beskyttet gjennom jordens magnetfelt. Men lengre opphold i vektløs tilstand fører til fysisk svekkelse.
Det er nok teknisk mulig å utvikle en bemannet romstasjon på månen. Men det skjer med enorme kostnader og faremomenter. Materiale utsettes for enorme temperatursvingninger. Månen er dekket med giftig og farlig støv som vil tære på utstyr som er livsviktig for overlevelse.
En bemannet måneferd til Mars ville bety tilsvarende problemer. Men avstanden gjør at en slik ferd er helt umulig hvis en da ikke er villig til å ofre liv og forbruke enorme ressurser. Skal slike planer være mer enn science fiction, må en glemme alt som minner om etikk!
Vår tids teknologi burde overflødiggjøre bemannede romferder i det hele tatt. Det er best å kvitte seg med den tvangstanken at vi må være fysisk tilstede ute i verdensrommet for å bli kjent med det. Ubemannede prosjekter vil koste mindre og gi mer.
Den største trussel mot vår tilværelse er mennesket selv; at mennesket strekker seg over de grenser og muligheter som naturen gir.









English (US)