Vi bør ta på største alvor de tendensene vi nå ser

USAs president Donald Trump vil ikke finansiere forskning på områder som kjønn, mangfold, sosial rettferdighet og bærekraft. Foto: Ben Curtis, AP/NTB

USA har lenge vært en ledestjerne globalt innen forskning og i forskningsetikken. Derfor er det desto mer rystende at dette skjer.

Med Trump-administrasjonens mange politiske grep har det oppstått stor uro og usikkerhet – også i forskersamfunnet.

Noe av det som er annonsert, er manglende finansiering av forskning på visse områder, som kjønn, mangfold, sosial rettferdighet og bærekraft. Dette innebærer åpenbare begrensninger på akademisk frihet og angrep på grunnleggende normer om sannhetssøken og uavhengighet.

Trump-administrasjonen vil også stanse «sløsingen» knyttet til instanser som skal avdekke fusk i forskning og etterse ansvarlig bruk av forskningsmidler. Mange har sluttet i jobbene sine.

Plagiatsakene

USA har lenge vært en ledestjerne globalt innen forskning og i forskningsetikken. Derfor er det desto mer rystende at dette skjer. Forskningsetikk muliggjør god og ansvarlig forskning, men kan også beskrives som et globalt forsvarsverk. Mange av prinsippene og normene utviklet seg etter 2. verdenskrig for å beskytte forskningsdeltagere fra mulig skade.

Men forsvarsverket skal også beskytte forskningen mot mulige trusler fra særinteresser. Forskningsetikken skal hegne om muligheten for utviklingen av pålitelig kunnskap. Truslene kan dels komme innenfra, dels utenfra. Mye av mediedekningen i Norge knyttet til forskningsetikk omtaler truslene innenfra. Eksempler er plagiatsakene i fjor, som førte til at to statsråder gikk av. Det er viktig at slike overtramp avdekkes og håndteres, men vi vet at omfanget av fusk tross alt er begrenset.

Skjer i mange europeiske land

De store truslene kommer utenfra. Risikoen for utidig innblanding er mindre i veletablerte demokratier, men de senere årene har vi også sett angrep på den akademiske friheten i mange europeiske land.

Sterke økonomiske og politiske interesser kan påvirke forskningen utilbørlig på mange vis. Eksemplene inkluderer: (1) Kun temaer som passer den politiske agendaen får finansiering, (2) resultater som «ikke passer» den politiske agendaen, legges bort, og (3) forskningsresultater presenteres på en skjev måte for å ivareta visse interesser.

Samfunnets interesser og verdier må informere forskningen og påvirke beslutninger om hva vi trenger kunnskap om. Problemene oppstår når politiske myndigheter eller andre dikterer og sensurerer i tråd med egne interesser. Da blir forskningen mindre pålitelig og mindre treffsikker. På sikt forvitrer tilliten til forskningsbasert kunnskap, og vi står igjen med synsing og skiftende subjektive oppfatninger – et skjørt fundament for beslutninger om liv og helse, samfunn og miljø.

Må holde prinsippene høyt

Hovedansvaret for at etiske normer følges, ligger hos forskere selv, men mange land har også organer med ulike funksjoner, for eksempel å formulere og fremme forskningsetiske normer, gi etisk godkjenning og granske mulig fusk og uredelighet. Slik er det også i Norge. Mange av disse instansene har også en vaktbikkjefunksjon: De skal påse at normene følges og gi tydelig beskjed når det ikke skjer.

Det er fortsatt usikkert hva Trump 2.0 betyr for forskningen og integriteten i systemet fremover. Men vi bør ta på største alvor de tendensene vi nå ser. Alle som jobber internasjonalt med å løfte forskningsetikk, får særlige viktige oppgaver nå: Vi må holde prinsippene og normene høyt, sikre en åpen debatt om truslene og hvordan de best kan møtes, og støtte kolleger i land der truslene nå er høyst reelle.