Vi fordømmer enhver uetisk praksis

Meninger
Debattinnlegg

Vi er en gruppe rumenske leger som arbeider i Norge som ønsker å uttrykke vår dype bekymring i lys av artikkelen publisert i VG.

UETISK PRAKSIS: VG kan avsløre at minst 23 leger fortsatt kan jobbe i Norge, til tross for at de er fratatt sin lokale legeautorisasjon i andre land. Bildet er et illustrasjonsfoto, og personene på bildet har ingenting med avsløringene å gjøre. Foto: Getty Images/iStockphoto

Tirsdag 4. november kl. 15:47

Vi rumenskutdannede leger i Norge fordømmer overgrep og andre straffbare forhold.

Pasientsikkerhet må alltid komme først.

Men vi etterlyser likebehandling og europeiske systemgrep – ikke generell stans fra enkeltland.

VG har avdekket at en lege som er avskiltet for alvorlige overgrep i Storbritannia, fortsatt kan praktisere i Romania. I kjølvannet vurderer Helsetilsynet en midlertidig stans i behandlingen
av nye autorisasjonssøknader fra Romania.

At tilsynet vil sette slike søknader «på vent» er uheldig av flere grunner. Å knytte særtiltak til ett land er stigmatiserende, bryter med prinsippet om individuell vurdering – og flytter
oppmerksomheten bort fra det egentlige problemet:

Svikt i europeisk varsling og oppfølging.

Samtidig har rundt 700 rumenskutdannede leger allerede autorisasjon og jobber trygt i Norge i dag.

Dette illustrerer at utfordringen ikke kan reduseres til enkeltland.

Europa har et felles arbeidsmarked og et varslingssystem (IMI) for å dele informasjon om alvorlige reaksjoner mot helsepersonell.

Avsløringene i det paneuropeiske prosjektet Bad Practice viser likevel at varslene dessverre ikke alltid fanges opp eller følges konsekvent på tvers av land. Det er dokumentert tilfeller i flere land – ikke bare i Romania.

Irland har nylig avdekket at leger som er sanksjonert i Storbritannia fortsatt står registrert i Irland.

I Finland er det rapportert at leger som er avskiltet i Sverige fortsatt har kunnet praktisere i Finland. Slike funn peker på strukturelle svakheter – ikke på enkeltland alene.

IMI-varsler er i dag kun veiledende i Romania.

Etter vår henvendelse opplyser Den rumenske legeforening (CMR) at de vil endre reglene slik at sanksjoner fra andre land blir gjeldende og kan håndheves i Romania.

CMR, ved president Catalina Poiana, tar samtidig til orde for felles, bindende europeiske regler, en standardisert europeisk klassifisering av overtredelser og felles minstekrav til reaksjoner.

KAN SKAPE STIGMATISERING: «En generalisert mistenkeliggjøring av en hel yrkesgruppe basert på nasjonal bakgrunn skaper stigmatisering og mistillit», skriver Alina Carmen Porojnicu, på vegene av kollegiet. Bildet er et illustrasjonsfoto, og personen på bildet har ingenting med de nevnte avsløringene å gjøre. Foto: Getty Images/iStockphoto

Slik får like brudd like reaksjoner i hele EU/EØS, saksbehandlingen blir mer forutsigbar og pasientsikkerheten styrkes.

Det er dette sporet Norge bør støtte – ikke en generell linje hvor søknader pauses fra ett enkelt land.

Helsetilsynet peker selv på behovet for et felles europeisk legeregister og bindende oppfølging av IMI-varsler i EU/EØS.

Vi støtter dette fullt ut – og mener nettopp slike systemgrep er veien å gå.

Styrk bakgrunnssjekker og vurder hver søker individuelt, uavhengig av hvor vedkommende er utdannet eller autorisert.

Bruk «good standing»-attester og målrettet informasjonsinnhenting der det faktisk foreligger varsler.

Slik treffer tiltak risiko.

Felles europeiske grep som kan settes i gang, det samme som Den rumenske legeforening foreslår.

En bør aktivt arbeide for:

• Et felles, søkbart legeregister i EU/EØS som viser autorisasjonsstatus og alvorlige sanksjoner
• Forpliktende regler for oppfølging av IMI-varsler i alle medlemsland
• Tydelige felles minstekrav til hvilken informasjon godkjenningsmyndigheter må dele og innen hvilke frister
• En standardisert europeisk klassifisering av profesjonelle overtredelser med tydelig angitt reaksjonsnivå
• Tydelige felles minstekrav for når midlertidig suspensjon eller tap av autorisasjon skal vurderes i alle land

Etabler en hurtig arbeidsgruppe mellom Helsetilsynet og CMR for klare, dokumenterbare
rutiner når det mottas alvorlige varsler:

Hvordan «good standing» verifiseres, hva som utløser ekstra kontroller, og hvordan nye opplysninger raskt deles begge veier.

CMR har signalisert samarbeid – la oss bruke det.

Kommuniser tydelig at styrkede kontroller gjelder alle søkere der risiko er indikert – uavhengig utdannings- og autorisasjonsland.

Det bevarer tillit blant pasienter, kolleger og de mange rumenskutdannede legene som hver dag leverer trygg og god behandling i Norge.

Vi er stolte av å bidra i norsk helsetjeneste.

Pasientsikkerhet sikres best med bedre systemer og tettere samarbeid – ikke med generell stans fra enkeltland.