– Vi gir Ukraina nok til å overleve, men ikke nok til å vinne

6 hours ago 1



– Vi burde gitt Ukraina det de ba om tidligere, mener Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski.

– Vi er blitt invadert av Russland mange ganger de siste hundre årene, så når de truer oss slik de gjør, tar vi det veldig alvorlig, sa Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski da han møtte pressen i Oslo. Foto: Konrad Laskowski/Det polske utenriksdepartementet
  • Ingrid Brekke

Publisert: 04.02.2026 20:38

Kortversjonen

Den polske utenriksministeren Radoslaw Sikorski var tydelig da han sto på talerstolen under Sikkerhetskonferansen i Oslo:

– Vi gir Ukraina nok til å overleve, men ikke nok til å vinne.

Sikorski er en veteran i europeisk politikk. Han er kjent for sin skarpe tunge og harde linje mot Russland. Sikorski er dessuten gift med den profilerte historikeren og journalisten Anne Applebaum.

Sikorski og Polen advarte tidlig mot president Putin. – Vi er blitt invadert av Russland mange ganger de siste hundre årene, så når de truer oss slik de gjør, tar vi det veldig alvorlig.

Etter den russiske storinvasjonen i Ukraina i 2022 har Polen tatt imot flest ukrainske flyktninger og vært blant de største giverlandene. De har også vært utsatt for en rekke hybride angrep, blant annet en eksplosjon på en jernbanelinje.

– Russland, med sin aggressive imperialistiske ideologi, er en trussel mot alle sine naboer, mener Sikorski.

Utenriksminister Espen Barth Eide satt på scenen sammen med Sikorski i Oslo. Han kalte Polen en inspirasjon. Barth Eide viste blant annet til at landet bruker mest på forsvar i Nato målt i andel av brutto nasjonalprodukt. Polen har nesten nådd målet om fem prosent. Norge ligger an til 3,3 prosent i fjor.

 De har begge vært forsvarsministre før de ble utenriksministre. Foto: Konrad Laskowski/Det polske utenriksdepartementet

Polske «sørskandinaver»

– President Putin har oppnådd en ting jeg liker, sa Barth Eide. Han beskriver hvordan et endret forsvarspolitisk landskap fører Norge og Polen tettere sammen. Sverige og Finland er blitt med i Nato. Det har også endret det norsk-polske forholdet. Bortsett fra Russland er Østersjøen nå omgitt av Nato-land.

Sikorski bekrefter at Polen ser mer nordover.

– Vi liker å tenke på oss selv som sør-skandinaver, smilte han.

Da sikter han til hvordan landet har utviklet seg til et moderne, velstående demokrati. Sikorski minnet forsamlingen på at det var nettopp i Universitetets aula at Danuta Walesa, Lech Walesas kone, mottok fredsprisen i 1981. Frihetsbevegelsen Solidaritets leder fryktet at han ikke ville få komme hjem dersom han krysset grensen.

– Den gangen var Polen på sitt fattigste sammenlignet med vestlige naboer, sa Sikorski. At Polen nå er blitt en av G20, altså verdens 20 største økonomier, viser at demokrati og frie markeder virker, påpeker han.

Les også

«Norsk» treningsbase for den ukrainske hæren åpnet i Polen

Oppfordrer til å ta grep om skyggeflåten

I et intervju med Aftenposten senere på dagen utdyper Sikorski sitt syn på støtten til Ukraina.

– Vi burde gitt dem det de ba om tidligere: langtrekkende missiler og mer penger til deres egen forsvarsindustri. De har ledig kapasitet, men mangler komponenter. Vi kunne også vært raskere med å innføre sanksjoner mot den såkalte skrapflåten.

Det vi gjerne kaller skyggeflåten, foretrekker Sikorski å kalle skrapflåten. Dette er frakteskip i elendig stand, ofte uten forsikring, knyttet til Russland. I fjor ble det registrert 260 seilaser med sanksjonerte fartøy langs norskekysten. Blant skipene var 84 oljetankere. Ingen ble kontrollert.

– Hva mener du konkret Norge bør gjøre mot skyggeflåten?

– Norge er en stor sjøfartsnasjon, og vi forstår at dere har maritime interesser over hele verden. Men jeg håper dere forstår vårt perspektiv. Østersjøen er et grunt og lukket hav. En kollisjon eller oljesøl fra et av disse gamle tankskipene ville være en katastrofe. Vi håper Norge vil bidra til å finne juridiske løsninger for å forhindre lignende katastrofer i fremtiden.

Polen har stått samlet i sitt syn på Russland. De har også vært sterkt proamerikanske. Men nå splitter synet på USA landet. Drøyt halvparten ser ikke lenger USA som en pålitelig alliert, viser en fersk meningsmåling.

Sikorski har sin egen vri på Trump:

– Jeg vil nominere Donald Trump til fredsprisen dersom han sikrer en rettferdig fred i Ukraina. Men jeg bestemmer selv hva som er rettferdig, sa han til latter fra salen.

I høst åpnet Camp Jomsborg øst i Polen. Dette er Norges største militærbase utenfor Norge noensinne. Her trener ukrainske soldater. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

Polen har stor innflytelse i Europa, men kunne hatt en sterkere posisjon, mener mange. Landet fremstår nemlig mindre samlet etter at president Karol Nawrocki ble valgt i sommer. Nawrocki er nasjonalkonservativ, kritisk til Ukraina og en ivrig Trump-venn. Ofte stiller han seg på tvers av regjeringens politiske linje.

Et eksempel var da Nawrocki i Davos var positiv til USAs president Donald Trumps nye Fredsråd. Regjeringen er derimot skeptisk.

– Svekkes Polens posisjon i Europa av at dere fører to ulike politiske linjer i utenrikspolitikken?

– I vår grunnlov står det tydelig at det er regjeringen som fører utenrikspolitikken. Vær glade for at dere har et monarki som ikke aspirerer til å føre utenrikspolitikk.

Read Entire Article