Vi har ingenting imot å si ordet ultraprosessert. Men definisjonen kan bli mer presis.

Et usunt kosthold er en av de aller største folkehelseutfordringene, skriver artikkelforfatterne. Foto: Jan T. Espedal

Verdens helseorganisasjon jobber for å bryte ned kategorien ultraprosessert mat til å bli mer presis slik at sunne alternativer ikke ufortjent havner i samlesekken. Det heier vi på!

Kommentator Joacim Lund spør oss nokså betimelig i Aftenposten 19. november om hvorfor Helsedirektoratet ikke bruker begrepet ultraprosessert mat til å gi råd. Folk flest forbinder ultraprosessert mat med pølser, godteri, potetgull, kjeks og brus. Mat som man helst bør spise lite av og sjelden, også ifølge våre egne råd.

Et usunt kosthold er en av de aller største folkehelseutfordringene. Vi flommes over av mat som er energitett, men fattig på næringsstoffer kroppen trenger. Dette løfter Lancet-rapportene forbilledlig frem og foreslår gode tiltak for å redusere inntak av usunn mat. Samtidig sier artikkelserien at kategorien ultraprosessert er for bred. Derfor er tiltakene i hovedsak målrettet til bearbeidede produkter med mye salt, sukker og mettet fett, som sukret drikke og bearbeidet kjøtt.

Verdens helseorganisasjon (WHO) er opptatt av det samme. De arbeider for å bryte ned kategorien ultraprosessert mat til å være mer presis slik at sunne alternativer ikke ufortjent havner i samlesekken. Dette er arbeid vi heier på! Vi vet at begrepet har festet seg hos folk, og ingenting er bedre enn at folk vil spise sunt.

Skal vi hjelpe folk til å ta sunne valg, må vi også forstå hvordan folk lever livet sitt. Det viktige er å velge grovt brød fremfor lyst brød, ikke om du baker det selv. Hvis folk velger ferdigmat for å få hverdagen til å gå opp, må vi jobbe for å få sunne alternativer. Ikke pålegge folk å lage mat fra bunnen.

Vi har ingenting imot å si ordet ultraprosessert. Om WHO lander på en mer presis definisjon, kan vi til og med omtale det mer presist og som noe vi alle enes om.