«Vi har mistet en stor stjerne med et stort hjerte»

2 days ago 16

Våren 2004 lander en 13 år gammel jente fra Etiopia i Norge. Hun heter Tamima Nibras Juhar.

To som er nærstående til Tamima forklarer at de ønsket å redde henne fra en vanskelig situasjon i hjemlandet, og gi henne et bedre liv.

De forklarte at situasjonen for Oromo-folket er vanskelig i Etiopia.

Tamima flytter inn på Frydenberg ungdomshjem på Hasle i Oslo.

Her møter hun en gutt. Et helt spesielt vennskap dannes.

Et politisk motivert drap

Søndag for en uke siden ble Tamima drept på Kampen i Oslo. Mens hun var på jobb. Djordje Wilms (18) har erkjent å ha drept henne. Han har sagt at handlingen er politisk motivert.

11 år senere skal gutten fra ungdomshjemmet, og flere av Tamimas nærmeste venner, gå i rosetog for å minnes henne. Rosene skal være gule, som var hennes farge. En solstråle, beskriver vennene henne som.

Minnemarkeringen starter søndag klokken 14.00 på Youngstorget i Oslo, og arrangeres av Antirasistisk Senter.

– Dette ligger an til å bli en av de største antirasistiske markeringene i vår tid, skriver de på sine nettsider.

Over 100 organisasjoner og samfunnsaktører har stilt seg bak arrangementet. Flere tusen mennesker er ventet.

Flere mennesker samlet seg på Kampen for å minnes Tamima dagen etter drapet. Foto: Gisle Oddstad / VG

Sammen skal de fremmøtte stå opp mot rasisme og hat, for å hedre hennes minne.

Tamima, som ifølge familien hadde hatt krevende opplevelser i oppveksten, og bare ville hjelpe vanskeligstilte ungdommer.

– Jeg var veldig redd for hva som skulle møte meg der. Ville de like meg?

Året er 2006. Tenåringen Ali Riza sitter i en bil sammen med moren sin på vei til Frydenberg ungdomshjem. Det skal bli hans nye hjem.

Her møter han Tamima for første gang. Hun sitter på datarommet og ser på musikkvideoer.

– Hun sa «kom inn, kom inn», husker Ali, som i dag er 34 år.

Han forteller at Tamima ble mentoren hans der. Hun hadde bodd på institusjonen en stund allerede, og lærte ham å kjenne stedet og introduserte ham for de andre.

– Alle hadde sine egne soverom. Så var det felles stue, kjøkken, spisestue, stor hage med trampoline, datarom og treningsrom. De ga oss en god hjemmefølelse, selv om det ikke var et hjem. Det var jo også institusjonspreget, med flere ansatte på skift og mye byråkrati rundt oss.

De ble institusjonssøsken. Vokste opp sammen og ble voksne sammen, sier han.

De delte engasjementet for ungdom som slet med det samme som de slet med.

Gatekunstneren Töddel har malt Tamima Nibras Juhar på en husvegg i Normannsgate på Kampen i Oslo Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ali forteller at Tamima aldri var innblandet i rus eller konflikt. Hun ble snarere redd hvis hun støtte på noe ubehagelig:

– Jeg tenker på alle gangene hun sprang bak meg, holdt hardt i armen min og sa «Ali, Ali, uææ!». For eksempel hvis noen slåss, eller skrek på gaten. Hun holdt seg alltid unna trøbbel.

– Da hun flyttet for seg selv, hadde hun ofte venninner på overnatting fordi hun synes det var trygt.

Da hun ble gammel nok, reiste hun også til Etiopia for å treffe familien flere ganger, forteller Ali. Hun hadde broren sin og familien hans i Norge, men moren og flere andre familiemedlemmer bodde fremdeles i fødelandet.

– Det betød mye for henne.

– Det gjorde at hun ble kjent med kulturen sin og hvor hun kommer fra.

Et gryende engasjement våkner i henne.

Hjalp ungdom å finne mening i livet

På ungdomshjemmet ble de to tenåringene, Ali og Tamima, engasjert i Morradi-scenen – som den gang var et springbrett for unge artister.

– Der fikk Tamima og jeg jobbe frivillig, sier Riza.

Sammen med flere andre startet de opp ID-prosjektet i 2011. Målet var å gjøre møtet mellom hjelpeapparatet og ungdom som sliter, enklere.

– Vi holdt foredrag og kurs for psykologer, helsestasjoner, politi og på skoler om hvordan apparatet best kunne hjelpe ungdom til å finne identitet, mål og mening i livet, med en teori om at hvis man fikk dette på stell først, ville mye være gjort.

Dette engasjementet gjorde at hun senere også var med på å starte opp UngArena i Oslo – et lavterskeltilbud for ungdom som sliter med rus og psykisk helse.

Da stedet var etablert, fikk Tamima full jobb som erfaringskonsulent som en av tre ungdommer.

«Institusjonsbror» Ali fikk også jobb.

– Da skulle vi hjelpe ungdom med det vi selv hadde fått hjelp til. Hva gjør du for eksempel i overgangen mellom barnevernet og Nav? Det skjønte vi ingenting av da det gjaldt oss selv, forklarer han.

Nå var de blitt eksperter. Og Tamima hadde en helt unik utstråling.

Venninne: – Tamima fikk en trussel om at hun skulle bli drept

– Hun var spesielt god på å ta imot ungdommene som kom. Det var noe med energien hennes som gjorde at de roet seg ned om de var veldig sinte eller lei seg. Hun greide å få til en prat.

Og det var dette sporet, nemlig å hjelpe unge, Tamima fortsatte på, forklarer kameraten.

Blant venner var Tamima den som samlet folk.

– Det snakker vi om nå. Hvordan hun samlet oss da vi var rundt henne, men også hvordan hun samler oss nå.

Dagen etter drapet sto Ali foran blomstene og tente lys på utsiden av åstedet.

– Da så jeg for meg at hun sto bak meg, holdt meg i armen og lurte på hvordan i all verden noen kunne få seg til å gjøre noe sånt.

– Du var så flink med mennesker at jeg pleide å si at jeg forsket litt på deg. Hva er det Tamima gjør? Du kunne få sinte ungdommer til å snakke og snakke, og kanskje le også.

– Jeg pleide å kalle det «Tamima-effekten».

Det skriver Inger Søderland i et Facebook-innlegg. Etter å ha jobbet ett år som lærling i barnehage, var Tamima med på å starte opp Ung Arena sammen med Søderland.

Her jobbet Tamima fra 2017 til 2019. Først på oppdrag, senere som miljøarbeider på heltid.

VG har vært i kontakt med Søderland, som er kjent med at vi publiserer utdrag fra innlegget og bildet av henne sammen med Tamima.

Hos Ung Arena hjalp Tamima ungdom som andre hjelpetilbud hadde gitt opp.

Søderland skriver om en ungdom som, flere år etter å ha fått hjelp, ringte henne og fortalte at omsorgen fra Tamima hadde inspirert ham til å hjelpe andre. Det var Tamima-effekten i praksis.

Nesten alle situasjoner med vanskeligstilte ungdommer kunne løses med Tamima på laget.

– Men hat, der er vi sjanseløse, skriver Søderland, og fortsetter:

– Vi har mistet en stjerne med et stort hjerte. Verden oppleves som mørkere for meg nå.

Tamima var en som møtte alle mennesker med åpenhet og respekt.

Det forteller flere VG har snakket med. I juni 2019 opprettet 28 år gamle Tamima enkeltpersonforetaket Juhar Frilans, og opplyste at hun skulle jobbe med pleie- og omsorgstjenester.

Tamima begynte å ta oppdrag for Gemt, et firma som leverer tjenester til barnevernet. Her møtte hun blant annet Netsanet Assefa, som også jobbet med barn og ungdom.

– De gangene vi samarbeidet, var det i tøffe saker. Hun var en som tok vare på ungdom. Og så hadde hun en smittende energi, forteller han til VG.

Samtidig som hun jobbet som barne- og ungdomsarbeider, ville Tamima noe mer.

Høsten 2024 begynte hun på en bachelorgrad i globalisering og bærekraft ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo. Kort tid etter hoppet hun over på søsteremnet freds- og konfliktstudier.

Et naturlig valg for en som var sterkt engasjert i spørsmål om temaer som rettferdighet og rasisme.

«En mønsterstudent», forteller høyskolen

Ifølge studievenner var Tamima en som motiverte andre til å dra på skolen, om det så bare var for å få møte og snakke med henne. 34-åringen fikk stor tillit fra de fleste. Vaktmesteren lot Tamima, som en av få, få sitte igjen på lesesalen langt etter stengetid.

Onsdag formiddag samlet studenter, ansatte og venner seg på høyskolen for å minnes jenta med det gode smilet. Det ble tent lys, holdt minneord og lest fra Koranen.

VG møtte flere av Tamimas nærmeste studievenner etter markeringen.

– Hun var en veldig engasjert person og dukket alltid opp på skolen. Selv etter å ha jobbet nattevakt, forteller Prosper, som gikk i klasse med henne.

– Hun betydde enormt mye for oss på MF.

Han forteller om en student med store ambisjoner og et mål om å en dag kunne hjelpe mennesker også utenfor Norges landegrenser. Helst i en humanitær organisasjon. Tamima skal blant annet ha engasjert seg sterkt i situasjonen i Gaza.

Prospers lovord om Tamima får gjenklang hos klassekamerater.

– Ingen ord kan beskrive henne. Vi har mistet vår beste venn.

Når VG spør studentene om det sommerlige bildet av Tamima som familien hennes har gått ut med, der hun smiler og holder en bukett knallgule markblomster i hånden, skjer det noe i rommet.

Nervøse håndbevegelser avtar og alvorstunge ansikt stråler opp.

– Jeg kommer til å huske smilet hennes best, sier en klassekamerat.

– Hun ville alltid hjelpe folk og brydde seg om mennesker. Hun ble venn med alle, forteller en annen.

Eman Khalif var nær studievenninne av Tamima og synes det er rørende med alle som nå viser medfølelse og vil fortelle om sine minner sammen med Tamima. Hun vil aldri glemme venninnen, som kunne snakke om fred og rettferdighet i mange timer i strekk.

– Hun var den første som ville engasjert seg i det her hvis hun levde. Hun hadde en sterk rettferdighetssans.

– Og nå må vi kjempe for henne.

– Hun etterlot spor i oss

– Tamima tilhørte oss først, men hun tilhører hele Norge.

Det sa et av Tamimas familiemedlemmer i en tale under begravelsen på Alfaset gravlund, fredag.

Regnet falt tungt da hundrevis av mennesker – familie, venner, kollegaer og statsråder – møtte opp for å ta et siste farvel med den drepte 34-åringen. På første rad satt en sønderknust storfamilie.

Kjærligheten vinner over hatet, er budskapet deres.

Anne Lindboe, Ordfører i Oslo, finansminister Jens Stoltenberg (Ap), Tonje Brenna (Ap) og Kamzy Gunaratnam (Ap) er også til stede. Foto: Jørgen Braastad / VG

Vi må kjempe mot hat med vårt sterkeste våpen, sa flere av talerne: Kjærlighet.

– Tamima spredte varme. Hun rørte hjerter. Hun etterlot spor i oss, og hun lever videre i oss som står her i dag, i det norske folk. Og i generasjoner fremover.