Vi kan ikke finne oss i å bli behandlet slik

Vi har koblet oss så tett på det europeiske kraftmarkedet at vi har importert prisnivået hit hjem med store konsekvenser for innbyggerne og norsk næringsliv. I tillegg har vi stilt vår egen rene og stabile vannkraft til rådighet for å dempe utslagene av EUs egne feilslåtte strømpolitikk, bygget på ustabil produksjon og markedseksperimenter som har skapt skyhøy volatilitet. Ingen har vært mer solidariske enn oss.

Det er til å forstå at EU vil verne seg mot asiatisk overproduksjon og dumping av priser. Europa trenger å beskytte sine egne strategiske verdikjeder. Metallindustri er en pilar i evnen til å produsere viktige industrivarer. Men nettopp derfor er det så provoserende at Norge, som betaler milliarder av kroner per år for å være EØS-medlem, er en pålitelig energipartner og EUs desidert mest lojale leverandør, ikke ble holdt innenfor denne tollmuren. Det hadde vært enkelt og fullt mulig hvis EU hadde villet. EU bryter her antakeligvis EØS-avtalen!

Åpen

I stedet får vi tollmur mot norsk smelteverksindustri. Beskyttelsestiltak som rammer hjørnesteinsbedrifter, lokalsamfunn og grønne arbeidsplasser bygget på vannkraft. Signalet fra Brussel er tydelig: Energi fra Norge er velkommen, men verdiskaping i Norge kan ofres. Nå skal kullfyrte ferro-produsenter i Europa vernes mot grønne norske produsenter. Dette er ikke partnerskap. Det er energi-kolonialisme. Vi leverer gassen, vannkraften og systemstabiliteten mens de svarer med å stenge våre produkter ute. Da er det ikke lenger nok å være servile, ha «god dialog» og håpe at EU av ren godhet snur.

Nå må Norge ta i bruk de virkemidlene vi faktisk har. Regjeringen må gjøre det helt klart at norsk energi og norsk markedsadgang ikke er en gratis gave. Toll mot vår kraftkrevende industri må møtes med et krystallklart krav om unntak. I motsatt fall må vi innføre egne beskyttelsestiltak. Vi har både politiske og juridiske muligheter til å skjerme vår egen industri, og dem skal vi bruke uten å unnskylde oss. Norge har de beste kort på hånden her. Uten norsk energi blir det bokstavelig talt mørkt i store deler av Europa.

Solidaritet må gå begge veier. Når Norge stiller opp for Europa i en energikrise uten sidestykke, kan vi ikke finne oss i å bli behandlet som et reservoar og et salgsmarked, men ikke som et industriland. Behandles ikke Norge som en likeverdig partner så må vi også beskytte egne interesser.