Vi kan ikke fortsette å ta mer fra naturen enn vi gir tilbake

DEBATT: Naturen forsvinner bit for bit i Rogaland. Ikke med et smell, men som en stille forsvinning.

Et vedtak om naturnøytralitet vil gi tydelige rammer for kommuner og næringsliv. Det vil gjøre planlegging enklere, konflikter færre og kunnskapsgrunnlaget bedre. Foto: Magnus Kolstad

En tursti som blir kortere. En bekk som gror igjen. Et fuglekor som har blitt litt tynnere. Vi merker det ikke før det er borte. Samtidig er summen av alle små inngrep dramatisk. Hver gang vi bygger ned natur taper vi leveområder, karbonlagre og naturlig beskyttelse mot flom og ekstremvær. Dette er ikke bare et naturproblem. Det er et samfunnsproblem.
Derfor blir den nye Regionalplanen for natur og klimaomstilling i Rogaland, som nå er ute på høring fram til 19. desember, så viktig. Før planen ble sendt på høring foreslo Venstre et tydelig mål om at Rogaland skal bli naturnøytralt innen 2030. Naturnøytralitet betyr at naturtap ett sted skal kompenseres med restaurering eller tilbakeføring av natur et annet sted, slik at summen ikke blir negativ. Det ville gitt retning og tydelig ansvar. I fylkesutvalget stemte dessverre Høyre, Ap, Frp og Sp dette ned. Venstre kommer likevel til å fortsette arbeidet, for naturtapet kan ikke bare beskrives. Det må stanses.

Vi kan ikke bare ta og ta

Naturnøytralitet handler om ansvar. Vi kan ikke fortsette å ta mer fra naturen enn vi gir tilbake. Ingen familie ville brukt opp sparepengene uten å fylle dem på igjen. Slik burde vi også tenke om naturen. Når vi bygger ned natur ett sted, må vi sørge for å restaurere natur et annet sted. Det betyr ikke at utviklingen stopper. Det betyr at vi planlegger klokere og tar naturhensyn på alvor. I dag har vi ingen samlet oversikt over naturtapet. Mange små inngrep gir store konsekvenser, og uten naturnøytralitet fortsetter tapet umerkelig fra år til år.
Rogaland er blant fylkene med størst utbyggingspress. Vi står midt i spenningsfeltet mellom vekst og vern, og derfor har vi også et større ansvar. Flere fylker og kommuner har allerede tatt i bruk naturnøytralitet. Rogaland bør vise at det går an å kombinere vekst og vern, og at naturen ikke alltid skal være taperen i arealkonfliktene våre.
Et vedtak om naturnøytralitet vil gi tydelige rammer for kommuner og næringsliv. Det vil gjøre planlegging enklere, konflikter færre og kunnskapsgrunnlaget bedre. For Venstre handler dette om ansvar og langsiktighet. Vi vil utvikle Rogaland innenfor naturens tålegrenser, ikke på bekostning av dem.

En tydelig retning

Naturtapet her hjemme er også del av et større bilde. Europa bygger ned nær 50 kvadratmeter natur og matjord hvert sekund. Norge ligger helt i toppen når det gjelder nedbygd natur per innbygger. Samtidig skal Norge innføre et nasjonalt naturregnskap basert på en FN-standard. Det skal gi oss et slags brutto nasjonalt naturprodukt, fordi naturens tjenester er uvurderlige: ren luft, rent vann, mat, helse, rekreasjon, pollinering, karbonlagring og flomdemping. Naturen er et døgnåpent servicetorg for livsviktige funksjoner. Likevel hogger vi ned skog og graver opp myr i et tempo som ikke er bærekraftig.
Derfor trenger Rogaland en tydelig retning. Å si ja til naturnøytralitet er å si ja til at barna som vokser opp her fortsatt skal kjenne lukten av skog etter regn, høre summingen av insekter om sommeren og bade i vann som ikke er ødelagt av inngrep. Det handler om hvilken natur vi etterlater. Vi arver ikke naturen fra våre foreldre. Vi låner den av våre barn. Da må vi behandle den deretter.
Venstre vil at Rogaland skal gå foran og vise at bærekraftig utvikling er mulig. Naturnøytralitet er ikke en hindring. Det er en fremtidsstrategi.