«Vi kan ikke ukritisk bygge ned norsk natur for å redde verden uten å se den store sammen­hengen…»

Oppdatert:53 sekunder siden

I Lyngdal planlegges nå et stort solcelleanlegg på Steinsheia – et område som i dag er et unikt friluftsområde med lite inngrep, flott natur og nærhet til både hytter og populære turområder. Solkraft Sør AS vil sette opp rundt 9.000 paneler her. Spørsmålet er: Gir dette egentlig mening – miljømessig og økonomisk?

For det første: Produksjonen av solcellepaneler skjer i all hovedsak i Kina. Der drives fabrikkene med kullkraft, og produksjonen er svært energikrevende. Det kreves omfattende gruvedrift etter råmaterialer som silisium, kobber og sjeldne jordarter. Dette gir et betydelig CO₂-avtrykk allerede før panelene kommer til Norge. I tillegg er det en menneskelig bakside: Mange av gruvene er forbundet med dårlige arbeidsforhold, barnearbeid og lite miljøkontroll. Skal vi i Norge virkelig bidra til denne formen for «grønn industri» – og kalle det et klimatiltak?

For det andre: Det er tvilsomt om slike solcelleparker kan kalles økonomisk bærekraftige. Et slikt prosjekt krever veiutbygging, store massetransporter, fundamentering og vedlikehold. I tillegg må det bygges nytt nett for å frakte strømmen ut. Mao. ytterligere inngrep i naturen. Og strømmen produseres når solen skinner – altså når behovet og strømprisene er lavest. Skal man lagre strømmen, krever det store batteripakker, som igjen er både kostbare, ressurskrevende og miljøbelastende å produsere. Er dette god ressursbruk – i et land som allerede har rikelig med fornybar vannkraft?

For det tredje: Selv om området legges «ute av synsvidde», vil det ikke være uten konsekvenser for natur og lokalsamfunn. Tilførselslinjer må strekkes gjennom området, og kraftnettet må forsterkes for å ta imot produksjonen. Nye linjer vil komme opp både i nærheten av anleggsområdet og i kommunen ellers. Dette er kostnader som i stor grad veltes over på oss forbrukere gjennom økt nettleie. Kommunen kan kanskje tjene litt på eiendomsskatt, men til slutt er det innbyggerne som betaler regningen. Bør ikke utbyggerne ta hele denne kostnaden selv?

Min konklusjonen er klar: Solcelleanlegget på Steinsheia er verken økonomisk eller miljømessig bærekraftig. Det bidrar ikke til å løse klimaproblemene – det flytter dem bare til et annet sted på kloden. La Steinsheia forbli et friluftsområde for folk og natur – ikke et industriområde for solkraft. Jeg håper at Lyngdal Kommunestyret ikke lar seg presse i en anstrengt økonomisk tid med lokkemidler fra Solkraft Sør. Det monner lite – og vil koste mye i form av tapt naturverdi. Den eneste vinneren i dette bildet er Solkraft Sør. Alle andre blir tapere. Spesielt vårt lokale naturområde på Steinsheia.

Vi har tatt våre dyrebare valg gjennom utbygging av vannkraft. Det har kostet mye – men gitt oss verdens reneste kraft tilbake. Vi kan ikke ukritisk bygge ned norsk natur for å redde verden uten å se den store sammenhengen…

Jan Broder Dahl, Farsund