Vi må ikke la kulturkrigere definere hva som er heltemot

Vi må ikke la kulturkrigere definere hva som er heltemot, skriver innleggsforfatteren. Foto: Warner Bros. Pictures

Barn og unge trenger historier som viser at det å stå opp for andre er en styrke, ikke en svakhet.

Når Superman igjen tar til luften i James Gunns nye film, er det ikke bare en ny tolkning av en gammel helt vi får se. Det er også en ny runde i kulturkrigen, der ytre deler av høyresiden – særlig i USA – anklager filmen for å være «woke». Hvorfor? Fordi Superman i 2025 fortsatt står for rettferdighet, medmenneskelighet og håp.

Ikke nøytrale

Som lærer er jeg bekymret for hva denne typen kritikk gjør med barn og unges forhold til helter. Superhelter har i generasjoner vært moralske kompass i populærkulturen. De har lært oss at det å bruke sin styrke til å hjelpe andre er det mest heltemodige man kan gjøre. Når disse verdiene nå latterliggjøres som «woke», risikerer vi å undergrave en viktig del av verdiformidlingen som skjer i skolen – og i samfunnet for øvrig.

Superman, Captain America, Wonder Woman, Black Panther, Spider-Man – listen er lang. Disse figurene har aldri vært nøytrale. De har kjempet mot nazister, korrupsjon, rasisme og urettferdighet. De har stått opp for de svake, for minoriteter, for de som ikke har en stemme. Når Superman i dag fremstilles som en empatisk immigrant med et sterkt moralsk kompass, er det ikke en ny politisk agenda – det er tro mot karakterens opprinnelse.

Men i dagens polariserte debattklima blir det plutselig kontroversielt å være god. Å hjelpe andre. Å bry seg. Det er som om noen brått har bestemt at det å være snill er et politisk standpunkt. Og det er her vi som lærere – og som trygge voksne – må si tydelig ifra.

Gode samtaler

I klasserommet bruker vi fortellinger – både historiske og fiktive – for å bygge sosial kompetanse og empati. Vi leser om helter som redder dagen, men også om dem som gjør det rette selv når det koster. Når vi diskuterer superhelter i undervisningen, handler det ikke bare om action og spenning. Det handler om verdier. Om å stå opp for det gode. Om å forstå at makt kommer med ansvar, som Spider-Man har lært oss.

Hva skjer hvis vi begynner å heie på skurkene? Hvis vi lærer barn at det er «naivt» å tro på rettferdighet, eller «ideologisk» å kjempe for likeverd? Når Thanos får mer sympati enn de som forsøker å stoppe ham, eller når Lex Luthor fremstilles som en visjonær snarere enn en manipulerende maktsyk milliardær – da har vi et problem.

Helter er nødvendige

Vi ser allerede tendenser til dette i populærkulturen. Antihelter og kynisme dominerer stadig flere fortellinger. Det er ikke nødvendigvis galt – komplekse karakterer kan gi rom for viktig refleksjon – men når det å være god fremstilles som naivt eller latterlig, mister vi noe grunnleggende. Vi mister troen på at det finnes idealer verdt å strekke seg etter.

Barn og unge trenger helter. Ikke perfekte mennesker, men figurer som viser at det går an å gjøre det rette, selv når det er vanskelig. De trenger historier som viser at det å stå opp for andre er en styrke, ikke en svakhet. At det å bry seg er modig. At det å være rettferdig ikke er et tegn på politisk korrekthet, men på karakter.

Det er bra å bry seg

Derfor må vi ta til motmæle når helter som Superman, Captain Marvel eller Ms. Marvel blir angrepet for å være «for inkluderende» eller «for politiske». Det er ikke de som har endret seg – det er samfunnsklimaet rundt dem som er blitt mer mistenksomt overfor verdier vi tidligere tok for gitt.

Vi må ikke la kulturkrigere definere hva som er heltemot. Vi må ikke la dem gjøre det mistenkelig å bry seg. I en tid der verden trenger mer empati, ikke mindre, må vi holde fast ved fortellingene som lærer barn at det gode kan vinne. At det er verdt å kjempe for rettferdighet. At det å hjelpe og stå opp for andre er det modigste man kan gjøre.

La heltene få være helter. Også i klasserommet.