Vi må være forberedt

Tenk deg dette: En kald februarmorgen patruljerer politiet et stille sentrum. Alt virker rolig. Samtidig oppdager en mann et hull i gjerdet ved vannverket mens han er ute på sin daglige luftetur med hunden. Så går strømmen i store deler av kommunen. Hendelser som kanskje ikke henger sammen – men som bør få oss til å stille spørsmålet: Er dette tilfeldig, eller del av noe større?

Dette er hverdagen i 2026. Som leder for norsk politi vil jeg også rette et spørsmål til hver og én av oss: Hvordan tar vi ansvar for å beskytte oss selv dersom vi blir utfordret – enten av naturkrefter eller av aktører som ikke vil oss vel?

Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Forsvarsevnen starter i hverdagen

Politiet står i førstelinjen. Vi rykker ut, undersøker, etterforsker og koordinerer innsatsen sammen med resten av samfunnet og Forsvaret når noe skjer.

Men totalforsvaret bygges før alarmen går.

Det bygges hos innbyggerne gjennom egenberedskap og viljen til å hjelpe de som ikke kan ta vare på seg selv. Det bygges i nabolag der politiet forebygger og skaper trygghet, og i virksomheter som tetter fysiske og digitale sårbarheter.

Det bygges når vi stopper rekruttering til kriminalitet, enten den drives av nettverk eller statlige aktører. Og det bygges når politiet øver med Forsvaret, helsesektoren og energibransjen, fordi
enkelthendelse i hverdagen er så komplekse at samvirket må fungere før det smeller.

Derfor må roller og ansvar avklares i hverdagen – for innbyggere, virksomheter og offentlige
aktører.

Vi kan ikke vente. Våre ukrainske naboer har vist oss hvor avgjørende motstandskraften er før alarmen går.

En ny sikkerhetspolitisk virkelighet

Denne virkeligheten treffer politiet hver dag.

Kriminaliteten er mer kompleks og internasjonal, men konsekvensene merkes lokalt. Kriminelle nettverk opererer profesjonelt, digitalt og sømløst over landegrenser.

Statlige aktører kan bruke dem til kartlegging, påvirkning og sabotasje. Kritisk infrastruktur som energi, kommunikasjon, helse og transport, er strategiske mål. En svikt ett sted kan få konsekvenser langt utover det lokale.

Skillelinjene mellom profittmotivert kriminalitet, samfunnssikkerhet og statssikkerhet er blitt mer uklare. Det krever tettere samarbeid – mellom myndigheter, privat sektor og forsvarssektoren.

God hverdagsberedskap gir utholdenhet når vi virkelig settes på prøve.

Kriminalitet som virkemiddel

Det som ved første øyekast kan se ut som et vanlig datainnbrudd, kan i virkeligheten være en påvirkningsoperasjon.

Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

En enkelt hendelse kan være en stresstest. Noen ønsker å svekke oss, splitte oss – eller bryte ned tilliten mellom innbyggere og stat.

Kriminalitet brukes som et virkemiddel i et større sikkerhetspolitisk spill, for å ramme kritiske funksjoner og sette vår utholdenhet på prøve.

Derfor må politiet forberede seg på lange perioder med forhøyet beredskap – og undersøke hendelser vi tidligere kanskje ikke ville prioritert, fordi de kan være brikker i noe større.

Politiets ansvar i krisespekteret

Fra fred, via krise, til krig har politiet et tydelig ansvar for tryggheten i samfunnet.

Forebygging, lokal tilstedeværelse og evnen til å stanse alvorlig kriminalitet utgjør totalforsvarets første forsvarslinje.

Når vi lykkes i hverdagen, står Norge sterkere når det virkelig gjelder.

Ved ulykker eller større hendelser er det politiets oppgave å skape oversikt, koordinere innsatsen og avverge fare – også når en statlig aktør står bak. Det krever tydelig ledelse, presis informasjon og rask situasjonsforståelse, delt på tvers av kommuner, direktorater, næringsliv og Forsvaret.

Etterrettelig kommunikasjon skaper ro. Uklarhet skaper uro. Alt hviler på tillit.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas Hansen (Ap), Politidirektør Håkon Skulstad og Kripos-sjef Kristin Kvigne var til stede under åpningen av det nye bygget til Kripos i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB

Næringslivet er avgjørende

Næringslivet besitter ressurser samfunnet er avhengig av i kriser. Politiet planlegger for scenarioer helt opp til krig og invasjon – for perioden med dyp fred er forbi.

Derfor videreutvikler vi faste og forpliktende møteplasser med kritiske virksomheter i hvert politidistrikt.

Cybersikkerhet, trusler mot samfunnskritiske funksjoner og sårbare forsyningskjeder må håndteres i fellesskap.

Et forberedt samfunn avskrekker

Avskrekking handler ikke bare om militære kapasiteter, men om et samfunn som er trent,
forberedt og samordnet.

Det er det Totalforsvarsåret handler om. For når politiet, Forsvaret, kommunene, næringslivet og innbyggerne trekker i samme retning, øker kostnaden for dem som vil destabilisere oss.

Et samtrent politi som del av totalforsvaret sender et tydelig budskap: Vi er forberedt.

Totalforsvaret er ikke en bryter som slås på når krisen kommer. Det bygges hver dag.

Politiets oppgave er å skape trygghet i hverdagen, styrke beredskapen i kriser og bidra til
utholdenhet når situasjonen forverres. Slik bygger vi nasjonal motstandskraft.

Det er vårt felles ansvar. Og vår forpliktelse.