Vi skriker etter arbeidskraft, likevel stenges folk ute på grunn av alder og fødeland

DEBATT: Vi har et arbeidsliv der vi roper etter arbeidskraft – samtidig som vi systematisk stenger folk ute.

Vi hører stadig: «Har du fylt femti, får du ikke ny jobb.» Det er blitt en brutal sannhet for mange. Foto: Shutterstock

Tidligere i sommer kunne vi lese i Stavanger Aftenblad om Donya Aghajamali. Hun er utdannet arkitekt, har to mastergrader og erfaring – men har søkt over 400 jobber i Norge uten å bli kalt inn til intervju. Ikke én gang.

Dette skjer her. Også i vår region og hun er langt fra alene.

For mange i Rogaland er det blitt normalen: Å søke og søke, stille opp, levere, bidra – og bli møtt med stillhet. Ikke fordi de mangler kompetanse. Men fordi de har feil navn. Feil bakgrunn. Feil alder.

Samtidig sier vi at vi har arbeidskraftmangel. At folk må stå lenger i jobb. At alle trengs. Men det vi sier – og det vi gjør – henger ikke sammen.

Rogaland er blant fylkene med lavest arbeidsledighet i landet. I juli var den registrerte ledigheten i fylket 1,6 prosent. I Stavanger er den 1,9 prosent. Det høres lavt ut – og det er det. Men bak tallene skjuler det seg en alvorlig utfordring: Mange står utenfor.

Kommer ikke til intervju en gang

Langtidsledigheten øker. Og vi vet at mange kvalifiserte søkere – både unge, eldre og folk med innvandrerbakgrunn – ikke engang kommer til intervju.

Vi har et arbeidsliv der vi roper etter arbeidskraft – samtidig som vi systematisk stenger folk ute.

Flere virksomheter tilbyr sluttpakker og førtidspensjon til ansatte over 60. I noen tilfeller kan det være riktig, men når det blir system, sender vi et tydelig signal: Du er ikke lenger ønsket. Selv ikke når du både kan og vil bidra.

Og samtidig sier vi at folk skal stå i jobb til de er 67 eller 70. Det henger ikke på greip.

Vi hører stadig: «Har du fylt femti, får du ikke ny jobb.» Det er blitt en brutal sannhet for mange. Og ganske absurd – for en 50-åring har fortsatt 15–20 år igjen i arbeidslivet, hvis vi mener alvor med at alle skal jobbe lenger.

For mange unge oppleves det håpløst: De har utdanning, praksis og motivasjon – men får ikke jobb uten fem års erfaring. Hvordan skal de få erfaring hvis ingen slipper dem til?

Diskriminering

Og vi vet at søkere med utenlandske navn sorteres ut – lenge før kompetansen vurderes. Det er diskriminering.

Vi kan ikke fortsette slik. Arbeidslivet vårt lekker ressurser. Folk vil inn. De vil bidra. Og vi trenger dem – alle sammen.

Derfor mener Arbeiderpartiet at vi må legge bedre til rette for at folk over 60 kan fortsette i jobb – hvis de ønsker det. Vi må sikre reell tilgang til kompetansepåfyll gjennom hele yrkeslivet Vi må rydde opp i rigide stillingskrav, kanskje vi bør teste anonymiserte søknader der det er hensiktsmessig? Vi må bekjempe diskriminering og forskjellsbehandling i ansettelser.

Vi kan ikke si at alle trengs, samtidig som vi stenger folk ute.

Hvis vi virkelig vil ha et arbeidsliv for alle, må vi begynne å mene det. Ikke bare i festtaler – men i praksis. Det er faktisk på tide å rydde opp!