Vi snakker for lite om boligkrisen for de eldre

KRONIKK: Det snakkes mye om aldersvennlige boliger, eldrebølge og hvordan vi bør legge til rette for de eldre. Likevel er spørsmålet: hvem tar ansvar for hvordan vi skal bo når vi blir eldre?

Når vi legger til rette for at eldre kan bo godt og aktivt i nærmiljøet, skaper vi ikke bare bedre liv for dem – vi bygger også sterkere, varmere lokalsamfunn for oss alle. Foto: Mad arkitekter

Når vi stadig lever lenger, kommer vi alle til å kjenne på at kontrasten mellom å bo selvstendig i eget hjem og på sykehjem med full omsorg blir veldig stor. I dag har eldre i praksis to alternativer: Bo alene hjemme med sporadisk hjelp, eller bo på institusjon. Det finnes få alternativer imellom.

Stortingsmelding 15 (2017–2018) legger gode føringer for hvordan omsorgstjenester skal reformeres, og hvordan staten kan støtte kommunene. Men i 2025 preges nyhetene av trange budsjetter og nedlegging av sykehjemsplasser.

Noe alle har råd til

Hvordan skal vi bo når vi eldes? Når vi i Mad arkitekter jobber med stedsutvikling og medvirkning, stilles stadig oftere spørsmålet: Hvor skal vi flytte når eneboligen blir for stor og krever for mye? På ønskelisten står ikke luksus, men enkle ting: Et hjem som ligger i nærmiljøet. Et hjem med mindre ansvar og vedlikehold. Et hjem med bedre tilgjengelighet, og hvor daglige gjøremål kan utføres selv om tempoet er roligere og mobiliteten mindre.

Et hjem hvor man både kan være privat og sosialisere. Et hjem med rom for fritidsaktiviteter og håndverk. Et hjem hvor det er enkelt å få hjelp ved behov. Og ikke minst – et hjem som er vitalt og mindre institusjonspreget, og som bidrar til at vi holder oss friske lenger og har høy livskvalitet.

Forskning viser at når vi legger til rette for fysisk aktivitet og reduserer risiko for fall og skade, får helsehjelp ved behov og samtidig styrker egenomsorgsevnen, har et sosialt miljø rundt oss og er mindre alene, så reduseres også behovet for sykehjemsplasser. Vi har mange gode pilotprosjekter som jobber mot ensomhet og for fellesskap. Men vi trenger løsninger som alle har råd til – ikke bare de som har penger til å kjøpe seg inn i kommersielle fellesskapsboliger.

Få ønsker høyt lån i alderdommen

Vi tar opp høye boliglån når vi starter yrkeslivet, men neppe når vi starter pensjonistlivet. Vi bør snakke om løsninger som er tilgjengelige for alle og som kommunene har råd til. Det finnes ulike ordninger i andre nordiske land for leiemodeller med kostnadsdekkende drift og tilknytning til tjenester.

Hva om vi i Norge hadde utviklet en modell hvor det offentlige og private samarbeider? Et fleksibelt boligtilbud for aktive eldre – uten institusjonspreg – som ruster oss for fasene som kommer. En modell som gir rom for unge, spreke seniorer som setter pris på frihet, komfort, estetikk og fellesskap. Om vi finner et system som er forebyggende for å holde alle friske lengre og som reduserer behovet for hjelp, kan sykehjemssystemet avlastes.

Når eldre får et tilbud om bedre tilpasset bokvalitet, aktiverer vi også boligrotasjonen slik at unge familier kan overta større eneboliger. Flere vinner når vi tar vare på våre eldre. Hana har en gylden mulighet. Hana bydel i Sandnes kommune er et område preget av et veldig høyt antall eneboliger med en forholdsvis høy gjennomsnittsalder. Det tyder på at mennesker har etablert seg og trives godt på Hana.

Sandnes kommune jobber med en områdeplan for Hana lokalsenter, og eier selv en stor tomt rett i Hanamyrveien som er knyttet til landbruk og natur. Her kunne eldre bo side om side med et etablert boligmiljø. Det kan legges til rette for fellesarealer for å sosialisere gjennom innendørs- og utendørsaktiviteter, verksted og samlingsrom, og det kan skapes trygghet gjennom hjelpekontakt og kobling til en helsestasjon.

Også for morgendagens eldre

Tomten ligger samtidig mellom to skoler hvor man har mulighet til å skape synergier mellom de eldre og de unge. Mulighetsrommet gjennom eksisterende kvaliteter i nærmiljøet er stort. Vi mener det bør jobbes med en modell som balanserer det kommersielle og det offentlige, og som avlaster helse- og omsorgssystemet.

Kommunene og private utviklere bør jobbe sammen for å bygge boligkonsepter der eldreboliger kan være tilgjengelige for alle. Boligene kan leies, og kommunene kan bidra med drift og gi trygghet for at kostnadene holdes moderate. I kombinasjon med kommersielle boliger kan kostnadene reduseres, og legge til rette for et større mangfold av mennesker i ulik alder i nabolaget.

Nå har vi muligheten til å skape noe for alle – ikke bare for dagens eldre, men også for oss selv i fremtiden. Et hjem med grønne tun, der eldre og unge kan møtes. Verksteder, treningsrom, fellesrom, grønnsakshager, bibliotek og en vert som bryr seg og er der når det trengs. Slike konsepter finnes – og de virker. Vi må løfte blikket og handle nå. Sandnes kommune kan gå foran som et godt eksempel, og invitere med seg utviklere, helseaktører og lokalsamfunnet til å skape fremtidens hjem for eldre som forener estetikk, fellesskap og trygghet med økonomisk bærekraft. For når vi legger til rette for at eldre kan bo godt og aktivt i nærmiljøet, skaper vi ikke bare bedre liv for dem – vi bygger også sterkere, varmere lokalsamfunn for oss alle.