Vi som tror på dagens modell i barnefotballen, må faktisk våge å stå opp og si ifra

Samtidig har jeg heller ikke lagt skjul på hva jeg mener er viktig og riktig. Som trener i både barnefotballen og håndballen ser jeg hver eneste uke hvor mye glede og mestring idretten gir. Men kanskje enda mer ser jeg hvor mye sosial verdi det å være en del av et lag gir.

Jeg unner alle barn å delta i en lagidrett. For ved å være en del av et lag lærer du så uendelig mye mer enn bare det sportslige.

Her lærer vi å støtte hverandre, forstå at ikke alle kan være gode på alt, men at alle er gode på noe. Her lærer vi å håndtere oppturer og nedturer. Her lærer vi å feire sammen, og være skuffet sammen.

Norges Fotballforbund jobber etter prinsippet flest mulig, lengst mulig, best mulig. Målet er at så mange som mulig skal få muligheten til å spille fotball. Det skal være lav terskel for deltakelse, det skal være et sterkt fokus på inkludering, og det skal ikke selekteres i tidlig alder.

Målet er enkelt: Fotball skal være for alle, ikke bare de beste og mest ivrige.

Åpen

Åpen

Åpen

Når barnefotballen i Kristiansand opplever en utvikling der disse prinsippene blir utfordret helt nede i 8-9-årsalderen, må vi som tror på dagens modell i barnefotballen, faktisk våge å stå opp og si ifra.

Jeg har stor forståelse for at etablerte idrettslag som Randesund, Vigør, Donn og Gimletroll nå ikke ønsker å spille mot lag som bevisst utfordrer disse prinsippene som har tjent barnefotballen vår så godt gjennom mange år.

De vet hvor viktige prinsippene er for en inkluderende idrett, og ikke minst hvor viktig det er for å bygge gode nærmiljø.

I min rolle som ordfører har det også vært viktig å si at det fra kommunens ståsted er veldig uheldig om barnelag i bydelene blir splittet opp, og klassemiljøer blir delt.

I denne perioden har vi satset stort på idretten og fotballen gjennom betydelig økning av midler til rehabilitering av kunstgressbaner, økning av fritidsfondet for å sikre at alle kan delta uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok, og vi har styrket økonomien til idrettslagene gjennom økt medlemsstøtte.

Det har vi valgt å gjøre fordi vi vet at idretten og fotballen er mye mer enn bare sport. Det er fellesskap, inkludering og styrking av bydeler.

Mye av hemmeligheten bak fotballens suksess som bidragsyter i lokalsamfunnet, ligger etter min mening i filosofien om at fotball er for alle, og prinsippene som ligger til grunn for barnefotballen.

Det betyr ikke at det ikke skal være mulig å bli så god som mulig. Det er fullt mulig innenfor modellen som ligger til grunn for fotballen i dag. Det er faktisk sånn at våre fotballstjerner i dag er oppfostret i den organiserte barnefotballen med prinsippet om flest mulig, lengst mulig, best mulig.

Jeg heier også på alle de som legger til rette for ekstra aktivitet, som samler sammen ivrige barn til fotball på løkka. Her kan vi gjøre enda mer som kommune for å legge til rette for at banekapasiteten vår blir utnyttet enda bedre og sørge for at vi har nok anlegg.

Fotball betyr så mye for så mange, meg selv inkludert. Det er lidenskap og kjærlighet. Det er fellesskap og mestring. Det er spenning, glede og skuffelser. Det er lagspill på sitt beste.

I Kristiansand har vi fantastiske idrettslag med enormt mange frivillige som legger ned tusenvis på tusenvis av timer for våre barn og unge.

Tusen takk til dere. Dere er våre hverdagshelter. Dere sørger for at fotballen i Kristiansand er godt rustet for å realisere visjonen om flest mulig, lengst mulig, best mulig!

Åpen