Vi stanser ikke ungdomskriminalitet med strengere straff, men med trygghet, kunnskap og felles ansvar

Når barn og unge utnyttes av kriminelle, er det barnevernets oppgave å svare med kunnskapsbaserte tiltak som virker.

Når vi gjør det som virker for barna, bidrar barnevernet til godt samfunnsvern, skriver innleggsforfatteren. Foto: Dag W. Grundseth

Vi skal være treffsikre i tiltakene for å hindre at barn utnyttes til å begå lovbrudd på bestilling fra kriminelle. Samtidig må vi unngå tiltak vi ikke kjenner konsekvensene av, eller tiltak vi vet ikke gir ønsket effekt.

Grunnmuren i kampen mot kriminalitet er forebyggende innsats som sikrer gode oppvekstvilkår. Viktige tiltak er fritidstilbud, støtte til å mestre skole, lavterskel hjelp fra offentlige tjenester og en barnevernstjeneste som gir riktig støtte.

Vi vet at barn som utnyttes av kriminelle, ofte har slitt med utenforskap, psykisk uhelse, rus eller vold i hjemmet. Kunnskap vi har fra forskning, viser at hverken tradisjonell bruk av fengsel, ubegrunnet tvangsbruk eller lavere kriminell lavalder hjelper disse barna.

Derimot vet vi at trygge rammer, omsorg og helhetlig hjelp til barn og familie fungerer. Helhetlig hjelp kan bety hjelp til å komme seg ut av rus og kriminalitet, og støtte til å mestre skole og jobb.

Dokumentert hjelp

Hvis ungdommen allerede har store utfordringer, er ikke de universelle tjenestene nok. Da må vi sette inn kunnskapsbaserte, spesialiserte tiltak.

Multisystemisk terapi (MST) er ett av disse. Det er et behandlingstilbud for familier med ungdom som har alvorlige atferdsvansker, som utfordringer med kriminalitet. Terapien retter seg mot ungdommens miljø, og målet er å styrke familiens evne til å håndtere utfordringene. Behandlingsmetoden har dokumentert positiv effekt i Norge og mange andre land.

Et annet tiltak er at barnet får bo i en barnevernsinstitusjon i en periode. Målet er å ivareta barnet på en sikker og omsorgsfull måte med utgangspunkt i individuelle behov. I dette ligger det også en rett og plikt til å sette grenser når det er nødvendig for å gi forsvarlig behandling. Det kan være midlertidige inngrep i rettigheter, som å innskrenke barnets tilgang på internett.

Vi prøver også ut et forsterket institusjonstilbud for ungdom som har sammensatte vansker og begår kriminalitet. Institusjonen har styrket bemanning, styrkede miljøterapeutiske rammer, et robust og fleksibelt institusjonsbygg og tettere samarbeid mellom kommune, politi, skole og helse for å gi trygghet og struktur. Vi mener at det å styrke laget rundt barna kan bidra til god utvikling for flere av ungdommene.

Må ikke bli kasteball

Likevel, for noen få ungdommer holder ikke MST eller institusjon. Den negative utviklingen kan ha gått for langt og lovbruddene være for alvorlige. Da kan ungdomsfengsel være riktig og nødvendig for å gi ungdommen hjelp og beskytte samfunnet, men ikke uten en plan for rehabilitering. Målet må være at ungdommen returnerer til samfunnet.

Samarbeidet mellom sektorene er viktig for å fange opp utsatte barn og unge. Vi kan ikke risikere at de blir en kasteball på grunn av dårlig samordning.

Etatssamarbeidet for utsatte barn og unge er opprettet for nettopp dette. Det er 13 etater som jobber sammen for bedre samordnede tjenester og mer helhetlig innsats for utsatte. Ett prioritert område er barne- og ungdomskriminalitet. Vi ser at samarbeid virker, blant annet i Agder, hvor felles innsats mellom politi, helse, barnevern og skole gir nødvendig hjelp til ungdom som strever.

Ikke mer tvang

Vi er glade for at regjeringen stiller tydelige forventninger til økt samarbeid og informasjonsdeling. At det gis like styringssignaler i de ulike sektorlinjene, gjør det lettere å bygge laget rundt barnet.

Regjeringen har foreslått flere tiltak for å gi barnevernet tydeligere rammer og flere verktøy i arbeidet med barn og unge på institusjon. Det er avgjørende at nye tiltak følges opp av tydelige rammer for når og hvordan virkemidlene kan brukes.

Målet er ikke mer tvangsbruk, men å gjøre det vi vet virker for å hjelpe barn og unge gjennom individuell, helhetlig hjelp.

Når vi gjør det som virker for barna, bidrar barnevernet til godt samfunnsvern.