Vi trenger en «havari­kommisjon» for politiet

AFTENBLADET MENER: Politiet må noen ganger ta liv, og noen ganger blir politifolk selv drept. En uavhengig kommisjon som kan granske slike tragiske hendelser vil være en styrke, både for samfunnet og for politiet.

Busslommen hvor skytedramaet utspilte seg en romjulsnatt i 2024. Foto: Magnus Kolstad

I en serie artikler har Stavanger Aftenblad satt søkelyset på hva som skjedde den natten i romjulen 2024, da to personer mistet livet i en intens skuddveksling i Klepp.

Den psykisk syke Geir Roald Hodne skjøt og drepte den 25 år gamle politibetjenten Markus Botnen, og ble selv skutt og drept av politiet. Over 50 skudd ble løsnet etter at bilen som hadde Hodne som passasjer ble stanset i en busslomme.

Aftenbladet har gått gjennom dronevideoen som ble tatt opp av politiet under aksjonen, sekund for sekund. Den etterlater liten tvil om at politipatruljen som stanset bilen, gikk raskt til aksjon. Og det er heller ikke tvil om at denne raske aksjonen er i strid med hovedregelen, eller hovedprinsippet, for hvordan situasjoner med bevæpnede, psykisk ustabile personer skal håndteres.

Hovedregelen er at politiet skal bruke tid, roe ned situasjonen og la personen komme til seg, ikke omvendt.

Men det finnes unntak. Situasjonen der og da kan tilsi at en annen framgangsmåte er best. Polititjenestemennene på stedet må ha frihet til å ta beslutninger i strid med hovedregelen, dersom situasjonen tilsier det. Var dette en slik situasjon? Det kan vi ikke være sikre på.

Politiaksjonen i Klepp den natten fikk et tragisk utfall. En ung politimann mistet livet. Det gjorde også en psykisk syk mann. Faktisk var alle de som er skutt og drept av politiet de siste årene i Norge, psykisk syke.

Dette bør naturlig føre til at både politiet og samfunnet ellers stiller seg noen spørsmål:

Er det noe som kan endres i tilnærmingen til slike hendelser, som kan hindre at politiet havner i en situasjon der de må ta et liv? Som kan redusere risikoen for de tjenestepersonene som står i første linje?

Som Aftenbladets artikler har demonstrert, er det Spesialenheten for politisaker, samt eventuelt politiet selv, som gransker saker der politiet har brukt våpen. Spesialenheten skal først og fremst ta stilling til om det har skjedd noe straffbart fra politiets side. Det har det så å si aldri, først og fremst fordi norsk politi nesten uten unntak bruker dødelig makt bare når det er absolutt nødvendig.

Men det er påfallende at mens en alvorlig ulykke offshore, eller en flyulykke, automatisk blir gransket av et uavhengig og kompetent organ, er det i stor grad politiet som evaluerer seg selv når liv har gått tapt.

Det er dette som gjør at vi mener det er naturlig å etterspørre nettopp et slik uavhengig, kompetent organ som skal gå gjennom og evaluere når politiet har drept eller skadet noen. Ikke for å finne syndebukker, men for å lære og for å gi legitimitet til politiets retningslinjer og metoder.