Vil atomvåpen bli brukt i Midtøsten?: – Helt uaktuelt

Det er mye snakk om atomvåpen i krigen mellom USA, Israel og Iran.

USA og Israel er atommakter.

Sammen kjemper de for at Iran ikke skal bli det.

– De kommer aldri til å få atomvåpen, sa USAs forsvarsminister, Pete Hegseth, på mandag.

Atomkrig er uaktuelt

Utenriksminister Espen Barth Eide mener at angrepene mot Iran ikke er i tråd med folkeretten.

Samtidig la han til, ved krigsutbruddet på lørdag, at det er «avgjørende viktig» å hindre at Iran får anledning til å utvikle atomvåpen.

To av partene i krigen besitter allerede atomvåpen.

– Er det fare for at Israel eller USA tar i bruk atomvåpen i denne krigen?

– Jeg ser ingen slik fare. Krigen baserer seg på bruk av konvensjonelle midler, sier statsviter Sverre Lodgaard.

– Det er helt uaktuelt for noen av atommaktene å bruke atomvåpen mot Iran, mener han.

«Verdens dårligst bevoktede hemmelighet»

Israel har aldri bekreftet at de har atomvåpen, men de har heller ikke avkreftet det.

Deres offisielle standpunkt er at Israel «ikke skal være de første til å introdusere atomvåpen i Midtøsten».

– Det er et faktum at Israel har atomvåpen. Vi går ut ifra at de har et betydelig arsenal, sier Lodgaard.

Den israelsk-amerikanske professoren Avner Cohen har kalt Israels atomvåpen for «verdens dårligst bevoktede hemmelighet».

I 1986 lekket atomteknikeren Mordechai Vanunu at Israel hadde et hemmelig atomprogram.

For dette ble han dømt til 18 års fengsel for forræderi.

Israel er ett av fem land som ikke er med på ikkespredningsavtalen.

– Siden Israel aldri har signert Ikkespredningsavtalen, så har de aldri forpliktet seg til å avstå fra å utvikle kjernevåpen, sier Halvor Kippe, seniorforsker ved FFI.

– Ved alle internasjonale korsveier får Israel knallhard kritikk fra spesielt Iran og de arabiske land for atomprogrammet sitt.

– Et paradoks

USA er det eneste landet som har brukt atomvåpen i en konflikt.

I 2023 hadde USA over 3700 atomvåpen i sitt arsenal, ifølge det amerikanske energidepartementet.

– Hva tenker du om at to atommakter skal nekte et annet land å utvikle atomvåpen?

– Det er jo et paradoks, naturligvis – men makten rår, sier Lodgaard.

Han peker på at USA ikke har gjort noe for å stoppe Israels atomprogram.

Kippe legger til at USA aldri offisielt har støttet det israelske atomprogrammet.

– Men de har heller aldri lagt makt bak å stoppe det, sier han.

Fra avtale til angrep

USAs forsvarsminister, Pete Hegseth, har sagt at krigen mot Iran ikke handler om regimeskifte.

Han viser til at ett av krigens mål er å stoppe Irans atomprogram.

Atomavtalen med Iran (JCPOA) fra 2015 begrenset Irans atomprogram, mot at internasjonale sanksjoner ble løftet.

Det var en avtale inngått mellom Iran og FNs sikkerhetsråd.

I 2018 trakk Trump USA ut av avtalen.

Ett år senere sluttet Iran å forholde seg til restriksjonene i atomavtalen, ifølge Kippe.

12. juni i fjor slo Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) fast at Iran hadde brutt sine internasjonale forpliktelser.

Dagen etter startet Israel «tolvdagerskrigen», da de angrep 100 mål i Iran.

– Atomavtalen sa at Iran kunne anrike uran til 3.67 prosent, nok til bruk i atomkraftverk.

– Alt i alt innebar avtalen at det ville ta Iran minst ett år å produsere nok våpenmateriale for én bombe. Det var en god avtale, sier Lodgaard.

Man trenger uran anriket til 90 prosent for å lage en atombombe.

– Ved krigsutbruddet i 2025 hadde Iran anriket uran til 60 prosent, i en mengde som var nok til en håndfull bomber. Derfra er det kort vei til noe som har våpenkvalitet. Det ville tatt dem vesentlig kortere tid enn ett år, sier Lodgaard.

I etterkant av tolvdagerskrigen, trakk Iran seg formelt fra atomavtalen.

I forrige uke, i forkant av de nye angrepene mot Iran, hevdet Trump at USA hadde «tilintetgjort» Irans atomprogram allerede i juni.

– Tolvdagerskrigen gjorde at blant annet Irans operative anrikningsanlegg og anlegg for kjemisk konvertering av uran ble utradert. De har altså ikke kunnet anrike uran siden juni i fjor, sier Kippe.

– Får ikke bombet vekk kunnskapen

Året er nå 2026, og USA, Israel og Iran er på nytt i krig.

En sak er å få ødelagt anleggene der Iran forsøker å gjenopplive atomprogrammet – en annen sak er kunnskapen.

– For man får ikke bombet vekk kunnskapen om hvordan man anriker uran og lager atombomber. Den blir værende i Iran, sier Lodgaard.

For USA og Israel handler det nok om å overbevise Iran om at kostnaden blir for stor ved å forsøke å gjenoppbygge atomprogrammet, mener Kippe.

– Sitter de fleste stater på kunnskap om hvordan lage atomvåpen?

– Etter hvert er det flere titalls stater som har kunnskap nok til å prøve seg, men det er en krevende teknologisk og industriell prosess. Det er ikke gjort i en håndvending, sier Lodgaard.

– Dessuten kan internasjonal og nasjonal etterretning oppdage at noe som er i strid med den internasjonale ikkespredningsavtalen, som nesten alle har underskrevet, er på gang. Alarmen kan gå tidsnok til å stoppe forsøket.

Hør siste podkast fra Utenriksredaksjonen: